leserinnlegg

Norske funksjonshemmede kan bli satt flere tiår tilbake dersom helseministerens forslag til endringer i ordningen om brukerstyrt personlig assistanse blir vedtatt, skriver artikkelforfatteren.

Funksjonshemmede mures inne i hjemkommunen

Skal funksjonshemmede nektes å krysse kommunegrensen? spør Ann-Kristin Krokan i Uloba.

Publisert Sist oppdatert

Er det mulig å kreve at en gruppe innbyggere i Norge må søke om lov til å krysse en kommunegrense? Eller for å reise ut av landet?

Ville det blitt debatt i Norge om Regjeringen foreslo at alle innvandrere må søke om lov til å reise ut av sin egen kommune?

Helseminister Jonas Gahr Støre har ute på høring «Rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse». BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for funksjonshemmede, både i og utenfor hjemmet. BPA handler om retten til selv å bestemme når du skal ha assistanse, hvem som skal utføre dette og hvor assistansen skal gis.

Funksjonshemmede er ikke syke, noen av oss har bare behov for assistanse i hverdagen. Noen klarer seg nesten helt uten bistand, andre kan trenge hjelp til å kle av og på seg, hjelp på toalettet og hjelp i dusjen. BPA-ordningen fungerer slik at du som funksjonshemmet blir tildelt x antall timer med assistanse fra din egen kommune. I stedet for at du får besøk av stadig nye hjelpe- eller hjemmesykepleiere, kan du selv rekruttere dine egne assistenter. Da får du bestemme hvem som skal kle deg naken og hjelpe deg i dusjen. Da får du bestemme hvem som gjør innkjøp, vasker klær eller kjører deg i bryllup eller begravelse. Er det for mye forlangt?

Uloba SA er en ideell organisasjon som kjemper for likestilling av funksjonshemmede på alle samfunnsområder. Uloba innførte BPA i Norge for 23 år siden, vi har videreutviklet ordningen, og vi har hele tiden vært sentrale i kampen for individuell rettighetsfesting av BPA.

Uloba har lengst, mest og bredest erfaring med BPA i Norge, og har i løpet av 23 år bygd opp en virksomhet som tilrettelegger BPA for over 800 av medlemmene våre, og vi er arbeidsgiver for deres ca. 6000 personlige assistenter. Uloba har avtale med 150 kommuner og bydeler. I Ulobas administrasjon er vi 100 ansatte, hvorav 64 prosent er funksjonshemmet. Mange av oss kan jobbe og bidra nettopp fordi vi har BPA.

På bordet ligger høringsnotatet fra Helse og omsorgsdepartementet. Høringsfristen er 1. august. Ute på høring er et forslag til rettighetsfesting som Uloba sier nei til.

Vi er selvsagt for en rettighetsfesting, men ikke slik det er foreslått av Støres departement.

Blir BPA vedtatt slik det er foreslått, blir funksjonshemmede i Norge satt flere tiår tilbake.

De som i dag har BPA, vil få sin aktivitet kraftig redusert uten BPA:

  • Det sosiale samværet vil bli redusert med cirka 35 prosent.
  • Yrkesaktivitet og utdanning vil bli redusert med cirka 70 prosent.
  • Aktiviteter knyttet til foreldrerollen vil krympe med cirka 60 prosent.
  • Av diverse ærender vil cirka 30 prosent forbli ugjort.
  • Fritidsaktiviteter vil bli redusert med cirka 35 prosent.
  • Politisk arbeid eller annet organisasjonsarbeid vil bli redusert med cirka 40 prosent.

Høringsnotatet er gjennomsyret av sparetiltak. Det er helt uten visjoner, ambisjoner og perspektiv. Likestilling er ikke nevnt med et ord.

Det foreslås at vi skal bruke dyre hjemmesykepleiere i stedet for assistentene våre til å gi oss medisiner og til andre ting kommunen kan definere som helsefaglige oppgaver. Det foreslås at funksjonshemmede barn skal «på avlastning» i institusjoner, i stedet for at overbelastede familier innvilges BPA. Og på toppen: Ordningen skal, av økonomiske årsaker, bortfalle ved fylte 67 år.

Nei takk, Jonas Gahr Støre. Dette vil vi ikke ha!

Det aller verste med dette lovforslaget er at kommunen du oppholder deg i skal yte nødvendig assistanse, i stedet for at du kan ha med assistentene dine når du er på reise. Oppholdskommuneprinsippet er bra for de tjenestene det er skapt for, men det fungerer ikke for BPA.

Hvis du ikke kan ta med dine egne assistenter på reise til andre kommuner, da inntreffer katastrofen. Da bortfaller grunnprinsippene i BPA-ordningen.

I praksis vil dette bety at du ikke kan dra på hytta når du vil. Du kan ikke dra i bryllup, begravelse, på jobbreise eller familiebesøk til andre kommuner, uten at besøkskommunen sier ja eller uten at din egen kommune innvilger deg å ta med assistentene dine når du har søkt i god tid i forveien. Du blir fratatt råderett over eget liv. Hvilke andre grupper i Norge har det slik? Og hvilke andre grupper ville godtatt at Regjeringen satte slike begrensninger? Funksjonshemmede nekter å bli murt inne i hjemkommunen!

Noen hevder at BPA blir dyrt. Tallmagien har pågått i flere år, og man har stadig kommet med nye tall. Vi mener at BPA er billig for kommunen, og dessuten svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utgiftene til å gi funksjonshemmede full frihet og likestilling, muligheten til å delta i samfunnsliv og arbeidsliv, bør dessuten ikke være et spørsmål om økonomi! Er det rart vi protesterer?

Ann-Kristin Krokan er leder for politikk og informasjon ved ULOBA SA.

Powered by Labrador CMS