Samfunnsansvar

En familie fra Pakistan venter i en flyktningsleir på Lesvos. Beboerne i leiren holdes inne bak piggtråd, høye gjerder og vakter og kan ikke gå ut som de vil.

Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner

Kommunene bosatte rekordmange flyktninger i fjor. Samtidig stupte antall nye asylsøknader. Dette har skapt stor usikkerhet for mange kommuner som har forberedt seg på økt bosetting.

Publisert Sist oppdatert

Norge har aldri mottatt så høye ankomster av asylsøkere som i 2015. 31.200 søkte om asyl i løpet av året.

Dette bidro til det høyeste antallet flyktninger bosatt i Norge noensinne i 2016. I alt ble 15.291 mennesker bosatt, og kommunene hadde totalt sagt ja til å ta imot 16.500. Av disse var 1600 enslige mindreårige.

Styrket mottaksapparatet

Mange kommuner har bygget opp tjenesten, andre startet bosetting for første gang for å møte det forventede økte bosettingsbehovet fremover som følge av flyktningsituasjonen i verden.

Situasjonen i Norge har imidlertid blitt en helt annen enn i mange andre land i Europa. Kun 3.400 søkte asyl i 2016, inkludert 250 som ble hentet fra Italia og Hellas som følge av avtalen om relokalisering til landene i Europa.

– Kommunene legger ned en stor innsats for integrering av flyktninger hver dag, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, da Brochmann-utvalget la frem sin sluttrapport om konsekvensene av innvandring tidlig i februar.

De lave ankomstene skaper usikkerhet for mange kommuner som har forberedt seg på økt bosetting

Kun 320 enslige mindreårige søkte asyl i 2016, en nedgang fra 5400 året før. Det har ikke vært tegn til at tilstrømningen øker i 2017. Bosettingsbehovet vil dermed reduseres.

Les også: Utvalg: Advarer mot lavere lønn for å få flyktninger i jobb

«De lave ankomstene skaper usikkerhet for mange kommuner som har forberedt seg på økt bosetting,» skriver KS.

Kraftig redusert

Behovet i 2017, som man for et år siden anslo til ca. 20.000, ble i januar i år justert til 11.660 personer. Det kan bli ytterligere reduksjoner fremover. I så fall vil det være flere plasser i kommunene enn det er behov for.

Mange kommuner varsler nå at det kommer mange på familiegjenforening på grunn av at flere saker blir behandlet. Vanligvis skal ikke familiegjenforeninger ha noen innflytelse på antallet kommunen har påtatt seg å bosette.

Hvis det imidlertid blir en reduksjon i antall bosettinger, anbefaler KS at kommuner med stor andel familiegjenforening tar kontakt med IMDi for eventuelt å redusere bosettingstallet.

Enslige mindreårige

KS vil følge opp situasjonen for de som hadde store utgifter til boliger for enslige mindreårige i fjor og i år.

De er nå i gang med en kartlegging av kommuner som har ledig kapasitet i tilbudet til enslige mindreårige.

For denne gruppen vil også behovet reduseres. KS vil derfor anbefale at kommuner ikke bygger ut nye bofellesskap slik situasjonen er per i dag.

Powered by Labrador CMS