Annonse
Alle skolefagene har vært på slankekur, men kritikere syntes flere fag ble for tynne og krevde å få flere fagområder tilbake. Nå har Utdanningsdirektoratet kommet flere av innsigelsene i møte.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix  

Personlig økonomi tilbake i skolepensum etter klagestorm

Den pågående fagfornyelsen av alle skolefagene i norsk skole har skapt stort engasjement. Rekordmange 3.900 høringsuttalelser kom inn etter at Utdanningsdirektoratet la fram sine endrings- og kuttforslag tidligere i vår.

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Fagfornyelsen og forslag til kutt i skolefagene

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:
  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

  • Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.

  • Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.

Samisk som førstespråk:
  • Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.

  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

  • I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.

Matematikk:
  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

  • Programmering innføres som et verktøy i faget.

  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:
  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.

  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

  • Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.

Naturfag:
  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.

  • Programmering er tatt inn.

  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer.

Engelsk:
  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.

  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.

  • Mer vekt på bruk av teknologi.

Kunst og håndverk:
  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:
  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:
  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.

  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:
  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

Samfunnsfag:
  • Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.

  • I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.

  • Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )

Annonse

Fagfornyelsen og forslag til kutt i skolefagene

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:
  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

  • Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.

  • Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.

Samisk som førstespråk:
  • Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.

  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

  • I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.

Matematikk:
  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

  • Programmering innføres som et verktøy i faget.

  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:
  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.

  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

  • Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.

Naturfag:
  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.

  • Programmering er tatt inn.

  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer.

Engelsk:
  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.

  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.

  • Mer vekt på bruk av teknologi.

Kunst og håndverk:
  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:
  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:
  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.

  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:
  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

Samfunnsfag:
  • Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.

  • I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.

  • Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )

Annonse