Annonse
Samfunn
– Regjeringens forslag flytter penger vekk fra barna
Ekteparet Sundby er Norges største private barnehageeier. De mener regjeringens forslag til nye regler flytter penger fra barn til byråkrati og er en gavepakke til globale oppkjøpsfond.
Annonse
Kunnskapsdepartementet skal vurdere ikke mindre enn 214 høringssvar til regjeringens forslag om «Ny regulering av private barnehager». Målet er å fremme en lovproposisjon for Stortinget i år, som etter planen skal behandles våren 2020.
Vi har aldri tatt utbytte. Overskuddet forblir hos barnehagene.
Steile fronter
Debatten er opphetet, frontene steile: «Profittjegere» og «velferdsprofitører», sier motstanderne av privatisering. Nødvendig «velferdsmiks», svarer tilhengerne.
Virkeligheten ser slik ut i dag: Nesten 280.000 barn har plass i barnehage. Fordelingen er omtrent 50/50 mellom offentlige og private barnehager. 3.000 færre barn gikk i barnehage i 2018 enn i 2017. Barnehagene er altså på det nærmeste ferdig utbygd, det er størrelsen på barnekullene som avgjør behovet. Dermed skjerpes også konkurransen om barna.
– Dagens regelverk er tilpasset en periode hvor barnehagesektoren skulle bygges ut. Nå trenger vi et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer barna til gode, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner. (H).
«Verdens viktigste verdier»
Hans Jacob Sundby er daglig leder i Læringsverkstedet, den største private aktøren i det private barnehagemarkedet. Totalt sett er det bare Oslo kommune som driver flere barnehager i Norge.
– Vi forvalter skattebetalernes penger, vi har en samfunnskontrakt. Jeg har full forståelse for ønsket om bedre innsyn og kontroll av bransjen, men jeg vil protestere mot det mediebildet som tegnes av oss. Vår virksomhet er verdibasert, sier han.
I hovedkontoret på Jessheim med rundt 100 ansatte står visjonen på veggen:
«Vi får verdens viktigste verdier til å vokse».
For ekteparet Sundby handler visjonen om barn, ikke penger.
Annonse
Salg uaktuelt
Læringsverkstedet eier og driver 230 barnehager med 18.000 barn og 5.100 ansatte over hele Norge.
Dette er et overskudd som gir oss nødvendig ryggrad
Regnskapet for 2018 viser en omsetning på 3,5 milliarder kroner, inkludert 75 barnehager og privatskoler i Sverige, fire barnehager i Riga i Latvia og to i Dubai i De forente arabiske emirater.
Driftsresultatet ble 265 millioner, en driftsmargin på 7,5 prosent. Resultat før skatt: 106 millioner kroner (3,0 prosent).
– Dette er et overskudd som gir oss nødvendig ryggrad. En tredjedel av våre barnehager går i minus, og vi yter lån til de av barnehagene som trenger det, forklarer Sundby.
Salg av barnehager – gevinstrealisering – har økt temperaturen i debatten betydelig. I fjor ble nesten hele den private kjeden Gnist Barnehager solgt til det svenske oppkjøpsfondet Altor. Gründerne Bjørn og Kjersti Grønmyr tjente 356 millioner kroner på salget av de 17 barnehagene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall for 2017: «Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. Sju av ti private barnehager oppnådde et positivt årsresultat.»
– Vi har aldri tatt utbytte. Overskuddet forblir hos barnehagene, sier Hans Jacob Sundby.
Han og kona Randi har fem barn fra 9 til 19 år.
– Jeg er bondesønn og vil som bonden gjerne overlevere virksomheten i litt bedre stand til etterkommerne. Vi har ingen planer om å selge.
Han tar ut 1,8 millioner kroner i årslønn og mener det er under markedsprisen for selskaper av tilsvarende størrelse.
«Gave til oppkjøpsfondene»
Læringsverkstedet har levert en omfattende høringsuttalelse til forslagene om nytt regelverk.
Et av Kunnskapsdepartementets forslag er «Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak».
Læringsverkstedet har samlet gjelden i et stort obligasjonslån, kontrollert av Oslo Børs med en tilhørende plikt til å offentliggjøre kvartalsregnskap. Sundby mener det er mer gjennomsiktig enn banklån.
– Obligasjonslån er billigere enn bank for oss. Bankene krever 25 prosent egenkapital, det har ikke vi dersom vi skal fortsette å gjøre store investeringer i oppkjøp av barnehagebygg. Forslaget er gavepakke til de store, sterke finansielle aktørene – for eksempel oppkjøpsfond.
«Mer byråkrati»
Sundby liker dårlig forslaget om at barnehagene skal «være et selvstendig rettssubjekt».
– Vår hovedmodell er at samtlige barnehager og barnehageeiendommer skal ligge i samme juridiske selskap. Vi er enig i at det kun skal drives barnehage i rettssubjektet, og vi imøteser et nytt statlig tilsyn slik Kunnskapsdepartementet foreslår.
Driften av barnehagene og alle barnehageeiendommene er samlet i Læringsverkstedet AS. I Læringsverkstedet Gruppen AS ligger alle fellestjenestene, som for eksempel økonomi, HR, IT.
– Vi har ingen sideselskaper som selger tjenester til barnehagene.
Sundby mener lovforslaget betyr mer byråkrati når alle barnehagene må skilles ut i 250 egne selskaper:
– Vi må gjøre om selskapet til et uoversiktlig konglomerat. Dette er et system det er mulig å melke, og det er lite gjennomsiktig.
Selskapet har beregnet kostnadene til minst 25 millioner kroner ekstra målt mot dagens drift:
-
Kostnadene til lønnskjøringer tredobles
-
Momsrapportering, revisjon, likningspapirer og regnskap i hvert enkelt selskap
– Forslaget er klart i strid med regjeringens forenklingsprosjekt for næringslivet. Lovforslaget flytter ressursbruk fra aktiviteter til beste for barna over til administrasjon.
Han mener forslaget heller ikke gir myndighetene bedre innsyn og kontroll enn dagens i ordning, der det rapporteres tall for alle barnehager til Utdanningsdirektoratet.
Annonse
Likebehandling?
Sundby sliter med å forstå at lovforslaget er i tråd med regjeringsplattformen fra Granavolden:
«Regjeringens politiske plattform slår fast at regjeringen vil videreføre likebehandlingen av kommunale og private barnehager.»
Sundby mener selve tilskuddordningen, det kommunale tilskuddet, er et eksempel på forskjellsbehandling.
– Driftstilskuddet vi får er basert på den enkelte kommunes driftsutgifter til barnehage, basert på de to siste regnskapsårene. Vi har på plass den nye bemanningsnormen fra 1. august i år, men korrekt tilskuddsnivå for de økte kostnadene kommer først etter to år. Dette koster oss 150 millioner kroner de neste to årene, penger barnehagene aldri får tilbake.
Attraktivt for ansatte
Pedagogikken i Læringsverkstedet er basert på «Lek og læring»:
«Vårt mål er at alle barn skal bli sett, hørt og tatt vare på. Det er slik hele vårt pedagogiske konsept er blitt til. Med lekende læring, samspill og mestring skal vi gi barna grunnlag til å utvikle seg, og bli den beste utgaven av seg selv.»
Nettopp pedagogikken mener han tiltrekker medarbeidere:
– De ønsker seg et større faglig fellesskap, det får de hos oss i dagens modell.
– Hvordan ser du for deg Barnehage-Norge om ti år?
– Jeg håper fordelingen fortsatt vil være 50/50 mellom private og offentlige barnehager, det passer godt med samfunnskontrakten vår.
Dagens Perspektiv i morgen: Derfor krever Oslo kommune at private barnehager skal være ideelle
