Annonse
 Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto:  Ned Alley / NTB scanpix

Nybø vil ha mer kunnskap om folk med doktorgrad

Siden 2014 har regjeringen og stortingsflertallet bevilget penger til nesten 1000 rekrutteringsstillinger, som skal gi flere med doktorgrad.

Men forbereder PhD-utdanningen kandidatene godt nok på arbeidslivet, slik at vi for eksempel får flere doktorgrader i næringslivet? Det skal NIFU nå undersøke på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I 2018 ble det avlagt 1564 doktorgrader i Norge, det høyeste antallet noensinne. Samtidig som omfanget av antallet doktorgradskandidater er nesten tredoblet siden år 2000, har utdanningen gått fra å være en forskeropplæring til også å forsyne både offentlig og privat arbeidsliv med ekspertkompetanse.

De siste årene har FoU-innsatsen i Norge økt til over 2 prosent av BNP, og den offentlige forskningsinnsatsen har ligget over 1 prosent. Skal vi nå OECD-målet på 3 prosent, må veksten komme i næringslivet, ifølge Kunnskapsdepartementet.

To tredjedeler av PhD-kandidatene tar jobb utenfor akademia, og næringslivet melder om et økende behov flere med doktorgrad.

– Skal vi klare å utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv for fremtiden og fornye offentlig sektor, trenger vi eksperter med doktorgrad. Derfor har regjeringen og stortingsflertallet bevilget penger til om lag 1000 rekrutteringsstillinger de siste fem årene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nå ønsker hun å finne ut mer om hvordan det går med doktorene på arbeidsmarkedet.

Opplever de selv at PhD- utdanningen har forberedt dem godt nok på arbeidslivet? I motsetning til masterkandidatene vet vi lite om hvordan det går med doktorene etter disputasen.

Kunnskapsdepartementet har gitt NIFU i oppdrag å undersøke dette.

Målet med undersøkelsen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle PhD-utdanningene. Blant annet arbeider Kunnskapsdepartementet med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning, som også vil inkludere doktorgradsutdanning. Denne undersøkelsen vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for meldingen.

Rune Reiling ved NIFU skal lede arbeidet med PhD-undersøkelsen.

Han forteller at vi gjennom gode registerdata fra NIFU og SSB vet en del om hvor personer med doktorgrad jobber. Samtidig gir ikke slik statistikk noen informasjon om de doktorgradsutdannedes egne erfaringer og oppfatninger, og i hvilken grad de har nytte av forskerkompetansen sin i arbeidslivet.

Trenger vi en fast PhD-undersøkelse?

Mens Norge siden 1972 har samlet inn systematisk informasjon om hvordan det går med de masterutdannede på arbeidsmarkedet, finnes ikke tilsvarende undersøkelser for de med PhD, kun enkeltstående registerdata- og spørreundersøkelser. Derfor er en del av oppdraget å vurdere om behovet for en arbeidsmarkedsundersøkelse for doktorgradskandidater på permanent basis.

Ved hjelp av en e-postundersøkelse skal NIFU spørre tre årskull med doktorgradsutdannede om deres situasjon på arbeidsmarkedet og hvordan de selv vurderer kvalitet og relevans av PhD-utdanningen.

NIFU skal levere sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet innen 1. juli 2020.

Annonse
Annonse