Samfunn

Administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO ­Service og Handel tenker nytt i kampen mot svart arbeid og utenforskap. Nå vil hun åpne et nytt marked for hjemmetjenester med statlig subsidiering.

NHO vil at staten skal subsidiere ny ordning for private hjemmetjenester

I mange EU-land kan eldre kjøpe hjemmetjenester av private gjennom en ordning der staten tar en stor del av regningen. Nå vil NHO ha det samme opplegget i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, vil utvikle et nytt marked for hjemmetjenester i private hjem.

Dette er tanker som er luftet før i Norge, men som tidligere er blitt møtt med skepsis i fagbevegelsen og blant politikere.

Men Kaltenborn er overbevist. Hun har sett hvordan de gjør det i Belgia.

− Dette er en oppskrift for å få flere inn i arbeidslivet, sier Kaltenborn til Dagens Perspektiv.

Poenget er at staten, ved å subsidiere en del av kostnadene, bidrar til at folk – gjerne eldre eller andre med spesielle behov – kan kjøpe tjenester for hjelp i hjemmet, det være seg vask, rydding handling, snømåking eller hagearbeid.

Ser til Belgia

Flere europeiske land har slike ordninger, men Kaltenborn har blitt spesielt imponert over det de har gjort i Belgia.

Belgierne har innført en ordning med såkalte «servicekuponger» (service vouchers). Servicekupongordningen i Belgia ble introdusert i 2004. Hensikten var å skape arbeidsplasser i tjenestesektoren ved å oppmuntre til etterspørsel etter disse tjenestene gjennom sterkt subsidierte priser. Ordningen er innrettet på følgende vis:

De som ønsker å få utført en tjeneste kan benytte seg av et visst antall kuponger for dette i løpet av et år. Én kupong utgjør én times arbeid. Kupongene gir mulighet til å kjøpe opptil 500 timer hjelp i året. De som forvalter ordningen, har oversikt over arbeidstakere og bedrifter som er ledige og godkjent for oppdrag.

Kunden betaler mellom åtte og 10 euro i timen for tjenestene de ønsker utført. Staten subsidierer resten av timeprisen, noe som vanligvis utgjør mellom 13 og 14 euro per time – altså godt over halvparten av den faktiske timeprisen.

− Dette har vært svært vellykket i Belgia, og fått en rekke ufaglærte inn i arbeidsmarkedet. Dessuten er andelen svart arbeid kraftig redusert, noe som er en hovedmålsetning, påpeker Kaltenborn.

Og hun har rett. Ifølge en rapport fra et belgisk analysebyrå i 2018, har ordningen medført følgende siden starten i 2004:

  • Hver fjerde belgiske husstand har benyttet seg av ordningen.

  • Den enkelte kunde benytter seg av mellom 110 og 130 kuponger/timer hvert år.

  • 30 prosent av brukerne er over 60 år.

  • 17 prosent av brukerne sier de brukte svart arbeidskraft tidligere og at de nå har sluttet med det.

  • 47 prosent av arbeiderne sier at dette er en effektiv måte for dem å slutte å ta svarte jobber på.

  • 98 prosent av arbeiderne er kvinner.

  • 22 prosent av arbeiderne er innvandrere.

  • Mer enn 70 prosent av arbeiderne er ufaglærte.

  • 57 prosent av arbeiderne var arbeidsløse i minst to år før de fikk jobb i denne ordningen, 32 prosent av dem hadde vært arbeidsledige i mer enn fem år.

Skeptiske politikere

Dette, eller elementer av dette, vil altså Anne-Cecilie Kaltenborn at myndighetene skal legge til rette for også i det norske arbeidsmarkedet. Men hun sliter med å få politikernes øre. Hun skrev nylig et innlegg i Dagens Perspektiv der hun går nærmere inn på hva hun mener. Og hun har presentert ordninger på konferanser og i ulike møter. Men responsen lar vente på seg.

− Vi har hatt møter med flere interesserte politikere den siste tiden. Men så langt har det, av en eller annen grunn, vært kjempevanskelig å få politikere med på å gjøre en utredning av hvordan dette kunne funket i en norsk klesdrakt, sier Kaltenborn.

Dette er en oppskrift for å få flere inn i arbeidslivet

Vil redusere svart arbeid

Medlemsbedriftene i NHO Service og Handel sysselsetter mange mennesker som vil ha vanskeligheter med å få jobb andre steder.

− Vi har jo i tillegg bemanningsbransjen hos oss. De får mye tyn, men skaffer mange jobb. Vi har også arbeids- og inkluderingsbransjen hos oss. Vi kjenner til og er opptatt av de som befinner seg «i margen» i arbeidslivet, sier NHO Service og Handel-lederen. Hun viser også til at svart arbeid er et utbredt problem for «hennes» medlemsbedrifter.

− Våre bedrifter er sammen med bygg og anlegg mest utsatt for konkurranse fra useriøse bedrifter som benytter seg av svart arbeid, konstaterer hun og viser til undersøkelser som sier det samme. Ifølge NHOs arbeidsgiverbarometer sier over 80 prosent av bedriftene innen service og handel seg helt eller delvis enig i påstanden om at «konkurranse fra useriøse aktører er et problem får vår bedrift». Det viser seg at problemet er aller størst for små bedrifter.

Anne Cecilie Kaltenborn har rustet seg med flere argumenter, når hun fronter sin nye ide.

I tillegg til at en type kupongordning for tjenester i hjemmet kan bekjempe svart arbeid og sannsynligvis også åpner et arbeidsmarked for ufaglærte, så mener hun at ordningen også vil bidra til å avhjelpe behov som følger av den lenge varslede eldrebølgen.

− Mange vil ha folk til å vaske hjemme hos seg. Og det er særlig mange eldre som har behov for hjelp i hjemmet. Men mange synes tydeligvis det blir for dyrt å gjøre det «hvitt», framhever hun, og peker på at Arbeidstilsynet tror at 40 prosent av alt renhold i hjemmet er «svart».

Hvis vi får til dette, kan vi bidra til å løse flere utfordringer i norsk arbeidsliv, mener Kaltenborn. Man vil bekjempe svart arbeid, man skaper nye jobber, og disse jobbene skapes i et nytt, uprøvd marked for dem som sitter nederst ved bordet når jobbene skal fordeles her i landet.

− Vi skaper nye jobber i en tid der vi virkelig trenger det. Her har vi et verktøy som ligger klart i verktøykassa som vi ikke har tatt i bruk.

 

Velkjente motargumenter

Men motstanden mot å legge til rette for private tjenester i hjemmet, har i årevis vært sterk i Norge. Både ideologisk og økonomisk. Politikerne er opptatt av at det vil bli dyrt hvis staten skal subsidiere private hjemmetjenester. Andre mener det vil bidra til sosial dumping eller at det kun er de rikeste som har råd.

− Motargumentene er velkjente. Men vi trenger ikke kopiere de delene av ordningen vi ikke liker. Vi kan stille våre egne betingelser for at folk kan benytte seg av en slik ordning, mener Kaltenborn, og lister opp:

For eksempel kan det være et krav om å kunne bra norsk for de som skal bli godkjent som leverandør til en slik subsidiert ordning. Men bare det å kreve lovlige kontrakter, registrering i Brønnøysund og at noen har et HMS-ansvar vil være en stor forbedring for mange, mener Kaltenborn.

− Når det gjelder de som skal ha rett til å bruke tjenesten, eller kjøpe «servicekuponger» med redusert pris, kan vi jo tillate spesialtilbud for aleneforsørgere, eldre og/eller utviklingshemmede. Vi kan kanskje innføre ulike former for frikort.

I Belgia er det et privat selskap som har fått ansvaret for å organisere og forvalte disse tjenestene.

− Vi trenger ikke gjøre det på samme måte her. For eksempel kunne kommunene eller hjelpemiddelsentralen forvalte en slik ordning i Norge, framhever Kaltenborn.

− Vi ser at det er et underdekket behov for tjenester i hjemmet. I vårt opplegg vil selskaper som tilbyr disse subsidierte tjenestene, være godkjent av myndighetene. Da får vi et nytt våpen i kampen mot svart arbeid, og samtidig får staten en ny og mye sterkere posisjon i dette markedet ved at man setter betingelser og stiller krav.

− Tidligere er det gjort mange forsøk for å begrense det svarte arbeidsmarkedet og redusere antall useriøse aktører. Det har ikke hjulpet i særlig grad, påpeker NHO-direktøren.

Politikerne etterlyser innovasjon i offentlig sektor. Og de etterlyser nye jobber og nye markeder

Et profesjonelt marked

− Dette utfordrer ikke velferdstjenestene. Det er ikke snakk om pleie og omsorg eller helsetjenester, understreker Anne-Cecilie Kaltenborn.

− «Bistand i husstand», kaller vi det. Eller «Nye servicejobber». Poenget er å skape et profesjonelt marked for bistand i hjemmet. Det kan være hagearbeid og enkle «vaktmestertjenester». Snømåking, handling og husvask for eksempel. I noen land i Europa utgjør barnepass en stor del av hva som tilbys. Det blir nok mindre aktuelt i Norge, hvor vi jo har tilnærmet full barnehagedekning.

− Det vi ønsker er å skape et profesjonelt marked, der det er incentiv begge veier. – Men dessverre har diskusjonen rundt dette kjørt seg helt fast i Norge, sier Anne-Cecilie Kaltenborn.

En rekke land i Europa har innført lignende ordninger som i Belgia – både Frankrike, Finland, Italia, Nederland, Spania og Storbritannia.

Ikke alle har dette kupongsystemet, men hensikten er den samme: at staten subsidierer arbeid i hjemmet for å konkurrere ut svarte tjenester og skape et hvitt, profesjonelt marked.

RUT og ROT i Sverige

I Sverige har de sitt egenutviklede system med skattefradrag til svensker som kjøper tjenester i hjemmet – den såkalte RUT-ordningen (rengöring, underhåll, tvätt) – som omfatter tjenester som å vaske hus og klær, passe barn, klippe plenen og gjøre annet arbeid i hjemmet.

I tillegg har svenskene en egen ROT-ordning (reparasjon, ombyggnad og tillbyggnad) som gjelder for profesjonelle håndverkstjenester i hjemmet. Denne ordningen er tidligere «lansert» i Norge også, men ble lagt bort da den framstår som for dyr for politikerne. I tillegg menet man at den sannsynligvis ville blitt brukt til å subsidiere folk som uansett ville hatt råd til å kjøpe disse tjenestene.

Anne-Cecilie Kaltenborn mener debatten om ROT-ordningen var ødeleggende for det hun mener er det viktigste, nemlig å få de ufaglærte inn i jobb. Profesjonelle håndverkstjenester bør ikke være førsteprioritet for staten å subsidiere, mener hun.

Men RUT-ordningen i Sverige er det nærmest tverrpolitisk oppslutning om. I fjor fikk i alt 668.000 svensker skattefradrag for utgifter til ulike typer arbeid i hus og hage. Totalt ga staten nesten 3,4 milliarder svenske kroner i skattefradrag for slikt arbeid.

− Det er jo en grunn til at andre land fortsetter med disse ordningene, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, og viser til at det i Belgia er skapt 180.000 arbeidsplasser siden ordningen med servicekuponger ble innført i 2004.

− Dessuten vil det bidra til å redusere Nav-ytelsene. Staten vil få nye skatteinntekter og mer arbeidsgiveravgift, samtidig som det svarte arbeidsmarkedet blir redusert. Verdien av en person som er i jobb er enormt stor, og gir mange positive ringvirkninger.

− Politikerne etterlyser innovasjon i offentlig sektor. Og de etterlyser nye jobber og nye markeder, påpeker Anne-Cecilie Kaltenborn.

− Dette burde interessere politikerne. Jeg kan ikke skjønne at vi kan tillate oss å ikke en gang vurdere dette seriøst i Norge.

Eksempel på krav til ­brukere og tilbydere

Her er noen mulige måter å organisere en ny ordning på:
  • Økonomisk incentiv hos brukere av ordningen:

  • F. eks. kan 1/3 av kostnadene ved hjemmetjenester dekkes hvis man bruker en offentlig godkjent leverandør.

  • Sosiale incentiver og seriøsitetskrav til bedriftene:

  • Være registrerte i Brønnøysundregisteret, og ha lønnsnivå minst på linje med tariff.

  • Følge HMS-regler og ha HMS-kort, og tilby sine ansatte lovlig arbeidskontrakter

  • Påse at ansatte har et tilfredsstillende norsk nivå til at sikkerheten i arbeidet er ivaretatt

  • Krav om at minst f.eks. 50 pst. av produksjonen skjer med egne ansatte?

  • Økonomiske begrensninger hos brukere av ordningen (om ønskelig):

  • Kan ikke ha en arbeidsinntekt over en viss størrelse.

  • Det kan settes tak på verdien av hjemmetjenester som kan kjøpes innenfor ordningen (f.eks. på 50.000 kroner).

Powered by Labrador CMS