Annonse
Da de fleste av oss flyttet inn på hjemmekontoret i midten av mars, så var ikke lenger kollegene vi normalt møter fysisk hver dag like nærme. De ble mer likestilt med kolleger andre steder i organisasjonen, skriver Michael Jacobs i Atea Norge. Foto: iStock
Synspunkt

Overraskende funn med hjemmekontor

Michael Jacobs er administrerende direktør i Atea Norge.

SYNSPUNKT. I likhet med mange andre er jeg ikke særlig begeistret for at jeg skal tilbringe arbeidsdagen hjemme fremover. Men etter at vi var i samme situasjon i vår, fikk jeg en interessant aha-opplevelse – i positiv forstand.                          

Framover nå blir det mer krevende tider for oss kontor-glade mennesker. Påbudet om hjemmekontor som lokalpolitikerne flere steder i landet innførte i slutten av oktober og de nasjonale innstrammingene, er en skremmende påminnelse om at koronaviruset og hjemmekontoret på fulltid har kommet for å bli en god stund til.      

For å være helt ærlig så tilhører nok jeg den konservative delen av skalaen når det kommer til innstilling til hjemmekontor, og særlig før koronapandemien brøt ut. Jeg er vel bare av den oppfatning at fysisk tilstedeværelse med kolleger på kontoret har sine klare fordeler, selv om mine ansatte også før koronapandemien har hatt gode muligheter til hjemmekontor og en fleksibel arbeidshverdag.

Kolleger som venner

I en normal arbeidshverdag, i et kontorfellesskap, har man gjerne noen nære kolleger. I mange tilfeller anser man dem kanskje like mye som venner, som alltid er på én eller noen få armlengders avstand. Og selv om de kanskje ikke er de kollegene med best kompetanse på eller kunnskap om de utfordringene du selv står overfor, så er det både enkelt og tidsbesparende å søke deres råd og innspill. Barrieren er større for å plukke opp telefonen eller sende av gårde en e-post til en kollega du ikke har et like nært forhold til.

Forskere ved University of Pennsylvania peker i en studie fra 2018 både på de positive og negative virkningene av å regne kolleger som venner.

I studien heter det at «å like sine kolleger har vist seg å være et viktig utgangspunkt for å søke arbeidsrelatert assistanse og dele oppgaverelatert kunnskap, som er nøkkelen for optimal oppgaveutførelse i de fleste moderne organisasjoner. Videre peker forskerne på at når kolleger deler tette uformelle bånd, er det mindre sannsynlig at de søker kunnskap fra andre i organisasjonen. De blir nærmest blinde på andre viktige roller og forbindelser.

Nye relasjoner

Da de fleste av oss flyttet inn på hjemmekontoret i midten av mars, så var ikke lenger kollegene vi normalt møter fysisk hver dag like nærme. Nå krevde også deres råd og innspill en telefon, et videomøte eller en e-post, og de ble nærmest likestilt med kolleger andre steder i organisasjonen.

I Atea så vi tydelig at nye relasjoner ble dannet på tvers av våre 23 kontorer og hundrevis av avdelinger. I den grad det var noen – for å bruke forskernes ord – klikker og siloer, så ble disse utvannet.

Personlig opplevde jeg som øverste leder å komme nærmere de ansatte som jeg inntil da ikke hadde jobbet så tett på. Plutselig var jeg i kontakt med Jørn i Sandefjord, fremfor Christian som sitter på nabopulten. Og jeg kunne slå av en prat med Ida i Trondheim over video, heller enn å gå de 20 meterne bort til Peter på hovedkontoret på Hasle i Oslo, som jeg vanligvis prater med. Det bidro til at jeg fikk nye innspill, bedre innsikt og et bredere beslutningsgrunnlag.

Personlig opplevde jeg som øverste leder å komme nærmere de ansatte som jeg inntil da ikke hadde jobbet så tett på.

Et annet overraskende funn var at kompetansen reiser godt digitalt. Konsulentene våre, som vanligvis sitter ute hos kundene, kan nå sitte hvor som helst og dele spisskompetansen sin. For kundene våre har det ikke lengre like mye å si hvor konsulentene faktisk sitter. Det tror jeg kan bidra til et digitalt løft, der vi går fra at IT-kompetansen er avgrenset til større byer og regioner, til at den nå blir bedre tilgjengelig og spredt rundt om i landet.

Mindre skeptisk

Hjemmekontoret har naturlig nok endret måtene vi jobber sammen på. I en undersøkelse fra Global Connect Norge blant norske toppsjefer og IT-sjefer om bruken av hjemmekontor, går det frem at sjefenes negative anmerkninger mot hjemmekontor er at de opplever mangel på samspill. Det kan være mellom kolleger, planlegging, idéutvikling, internkoordinering og at lokaler ikke blir utnyttet. Dette er blant ankepunktene jeg også har hatt og som jeg fortsatt har.

Jeg har i høst også snakket med mange akademikere, IT-eksperter og ledere innenfor ulike bransjer om deres erfaringer. De ser mange av de samme utfordringene som jeg. Det er likevel for tidlig å konkludere om hjemmekontorets framtid. Men gjennomgående har de positive tilbakemeldingene vært at koronakrisen har gitt energi til innovasjon og nye måter å jobbe sammen på.

Selv om hjemmekontor kan være ekstra krevende både for de ansatte, ledere og organisasjonen som helhet, så har jeg gått fra å være en hjemmekontor-skeptiker til å se at vi også i den situasjonen vi befinner oss nå, kan få positive effekter. Det er godt å ta med seg inn i mørketiden, og i en periode der vi som arbeidsgivere må legge ekstra godt til rette for at medarbeiderne har det bra.
 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse