Innvandrere utgjorde over halvparten av sysselsatte i vikarbyråer

De sysselsatte i vikarbyråene skiller seg fra sysselsatte i resten av arbeidsmarkedet på flere områder.

Blant annet er rundt 70 prosent av dem menn og halvparten av de sysselsatte i 2018 var innvandrere eller personer på korttidsopphold, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

• LES OGSÅ: Vikarbyrå deler bekymring om mobilapp for dagsjobber

Til sammenligning utgjør menn litt over halvparten av de sysselsatte i andre næringer.

Større er også andelen på korttidsopphold, det vil si de som ikke bosetter seg i Norge, og innvandrere med henholdsvis 27 og 32 prosent, sammenlignet med 3 og 16 prosent i alle andre næringer.

Et springbrett

Forskerne fra Statistisk sentralbyrå har sett på om vikarjobb kan være veien til fast jobb.

Det var flere som kom fra utenfor arbeidsstyrken, ukjent status og arbeidsledighet inn i vikarbyråer (34 prosent), enn fra fast jobb (23 prosent).

• LES OGSÅ: Vikarer skal ha samme lønn som ansatte – full seier i retten

Disse tallene kan tyde på at det er vanligere å bevege seg fra arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken til vikarbyråer enn å bevege seg motsatt vei – altså vikarbyråer brukes som et slags springbrett.

Forskerne finner også at 44 prosent av de utenfor arbeidsstyrken i 2015 var i gang med en utdanning dette året, før de beveget seg over i en vikarjobb året etter.

Unge vikarer

De sysselsatte i vikarbyråene er betraktelig yngre enn i andre næringer. 48 prosent av de sysselsatte i vikarbyråene er under 35 år gamle.

En sammenligning av utdanningsnivå mellom vikarbyråene og andre næringer er noe vanskelig å tolke fordi det er mange med ukjent utdanning i vikarbyråene.

• LES OGSÅ: Bemanningsbransjen vokser internasjonalt

Dette skyldes den store andelen ikke-bosatte som det er manglende utdanningsinformasjon om; Over 99 prosent av de ikke-bosatte i vikarbyråene har ukjent utdanning.

I vikarbyråene er det en høyere andel med utdanning på lavere nivå (barne- og ungdomsskole, og videregående) og en lavere andel med høyere utdanning på universitets- og høgskole nivå.

Det var også en større andel som var i gang med utdanning på universitets- og høgskolenivå enn blant andre næringer, med andeler på henholdsvis 10 og 7 prosent, når man kun ser på bosatte personer.

Trekker opp alderen

Når man sammenligner aldersfordelingen i vikarbyråene fordelt på bosettings- og innvandrerstatus, ser man at innvandrerne og de ikke-bosatte drar opp gjennomsnittsalderen.

Resten av befolkningen i vikarbyråene er betydelig yngre – 60 prosent er yngre enn 35 år.

• LES OGSÅ: Effektive vikarer

Dette kan tyde på at det er en todeling i populasjonen i vikarbyråene som kan ha ulik motivasjon for å jobbe der. Utdanningsnivået for disse to gruppene er også ulikt, og følger til dels fra den ulike aldersfordelingen.

Det er flere med videregående skole og lavere høyere utdanning blant resten av befolkningen, mens innvandrerne skiller seg ut med en høyere andel som har utdanning på barne- og ungdomsskole nivå, men også med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå.