Tror heltidskultur vil få ned sykefraværet

Å løse heltidsutfordringen er ikke noe nytt i kommunepolitikken. Mange av de som i dag sitter på rådhuset i Fredrikstad har vært involvert i problematikken i flere år. Så langt har de mislykkes.

Ordfører sier Jon-Ivar Nygård mener kommunen har kommet for kort og ikke tatt radikale grep som har fungert. Årsaken tror han er at de frem til nå ikke har lykkes med og solgt inn budskapet på alle nivåer – fra ledelsen til de ansatte.

– Det er ikke alle som fullt og helt har hatt engasjement for denne saken, medgir han.

«Prekesjappe» har derimot snudd om på situasjonen. Nå skal alle i helse- og omsorgsektoren involveres og bli lyttet til.

Større eierskap

For mange handler hele stillinger om å ha en inntekt man kan leve av. Ordføreren understreker at kvalitet i tjenesten hele døgnet, alle dager i uken, er en av hovedmotivasjonene for at kommunen nå beveger seg mot en heltidskultur.

Helse- og omsorg er som kjent en sektor med høyt sykefravær. Nygård tror at noe av årsaken til dette har å gjøre med mye deltidsarbeid.

– Ansatte som er lite på jobb har ikke den samme tilknytningen til arbeidet som de som jobber heltid. De som har reduserte stillinger og som kanskje aldri ser lederen sin, har en større tendens til å falle ut, sier han.

Ordføreren har troen på at heltidskultur kan være med på å redusere sykefraværet fordi man får et større eierskap til arbeidet.

– Jeg tror heltidskultur er helsefremmende for medarbeiderne.

Men man kan ikke gå fra deltid til heltid over natten. Heller ikke i løpet av et år. I Fredrikstad kommune jobber 4000 personer i helsesektoren for å dekke 2000 årsverk.

Likestilling

Heltidskultur handler primært om å sikre kvalitet i tjenesten: Å få opp effektiviteten og det å kunne administrere bemanningen. Ordføreren mener også at det handler om likestillingsperspektivet.

Deltidsarbeid er kvinnedominert. Selv om mange jobber mer enn det stillingsprosenten deres utgjør, vil de ikke få den pensjonen som hadde fulgt med en heltidsstilling.

– Jeg ser ikke for meg at vi kan fortsette med deltidsstillinger når vi skal ha kvalifisert arbeidskraft inn i den sektoren for fremtiden. Vi er nødt til å løse det. Primært av hensyn til brukeren.

En ond sirkel

Problemet med deltidskultur oppsto delvis i 1987 etter en endring i arbeidsmiljøloven. Det oppsto et udekket behov når det gjaldt helgejobbingen. Andre land har ikke tilsvarende problem. I Finland kjører det for eksempel turnuser hvor man jobber annenhver helg.

– Gapet oppsto innenfor helsesektoren og har blitt en ond sirkel hvor man ikke har kommet noen vei videre i å løse det. En løsning på problemet er å gå gjennom turnussystemene slik at helgebelastningen fordeles mer likt og rettferdig enn det gjøres i dag. Det er nok det mest nærliggende å gjøre, sier Nygård.

Alternativet er å gå for en overdekningsmodell hvor man setter på mer ressurser enn det er økonomisk handlingsrom for. Dessverre har ikke Fredrikstad økonomiske muskler som tilsier at de kan putte inn 40-50 millioner kroner ekstra for å løse heltidsproblematikken bare med penger.

– Det kan se ut som det var en feil å endre turnusene for helgejobbing i 1987. Men jeg tror ikke de den gang tenkte at det ville få så store konsekvenser.

For flere tiår siden var det mer vanlig å hente inn ukvalifisert arbeidskraft og flere ønsket å jobbe deltid for å være mer hjemme.

– Verden har heldigvis gått videre når det gjelder likestilling og kvalitet i tjenestene. Det er ikke attraktivt å tenke seg den modellen for fremtiden. Da løser vi ikke rekrutteringsutfordringene våre heller.

Som mange andre kommuner har Fredrikstad problem med å få rekrutter nok sykepleiere.

– Hvorfor skal unge jenter utdanne seg innenfor helsesektoren hvis de ender opp med 30-40 prosent stillinger? I tillegg må de jakta på ekstravakter for å ha lønn å leve av.

Ikke alle ønsker heltid

Da Jon-Ivar Nygård dykket ned i deltidsproblematikken fikk han seg et lite sjokk. Ofte når man hører om deltidsarbeid, er det ofte snakk om ufrivillig deltid. Lite viste Fredrikstad-ordføreren at flere faktisk ønsker å jobbe deltid.

Noen syns nemlig det er greit å ha en deltidsstilling og plukke og velge ekstravakter for å oppnå 100 prosent. Det er alltid nok ekstravakter for at den jobbkabalen skal gå opp for den enkelte.

– Det er ikke sikkert dette er godt nok for oss som arbeidsgivere. Vi er nødt til å ha en heltidskultur for å oppnå nødvendig kvalitet og rasjonalitet i tjenestene, sier han.

Det er her prekesjappe kommer inn for å få solgt dette verdigrunnlaget.

– Jeg tror det er overvekt av de som velger å fylle på med ekstravakter når de har en redusert stilling i helsesektoren. I realiteten jobber mange fulle stillinger fordi det alltid er mulig å ta ekstravakter. Dette gjør det derimot vanskelig for arbeidsgiver å legge opp turnuser.

Oppleves som dårlig kvalitet

Som bruker av hjemmetjenesten må man forholde seg til mange mennesker som kommer inn i hjemmet ditt. Hvis en kommune har en utbredt deltidskultur, må brukerne forholde seg til enda flere mennesker.

– Det betyr at du får mange forskjellige mennesker inn i hjemmet ditt. Dette betyr ikke nødvendigvis dårlig kvalitet, men det kan oppleves som dårlig kvalitet. Det kan oppleves som uforutsigbart.

Nygård tror at man kan få en mer kompetent tjenesteproduksjon ved at kommunen har flere heltidsstillinger for de som har en helsefaglig utdanning. Kommunen har ikke satt et konkret måltall på hvor mange heltidsstillinger de skal ha, men målet er å skape en heltidskultur.

– Det er et hårete mål, men vi kan ikke fortsette å ta museskritt.

Han drar frem det nye helsehuset i Fredrikstad kommune som eksempel. Her er det bare heltidsstillinger.

Uenige om virkemidlene

Ordføreren er klar på at man ikke «presse ketsjupen tilbake i flaska» og gå tilbake til hvordan ting var før 1987. Men han tror det er mulig å få en bedre forståelse for hvorfor helgebelastningen må fordeles mer likt.

– Partene nasjonalt har strevet med det samme som vi gjør i kommunene. Vi er enige om at vi vil ha heltid, men uenige om virkemidlene for å komme oss dit.

Selv om han skulle ønske at de sentrale partene hadde blitt enige om mer konkrete grep, syns han ikke det er vanskelig å forstå at det ikke er så lett.

– Alle kan forstå at noen ikke ønsker å jobbe heltid. At noen har liv hvor det ikke går opp. Til syvende og sist blir det slik at hvis sektoren bestemmer seg for å kjøre på med heltid, må folk gjøre sine individuelle valg om hvor de ønsker å tilbringe yrkeslivet sitt.

Hvis ikke Fredrikstad kommune klarer å øke antallet heltidsstillinger med mer enn 1 prosent i året, vil de få problemer med tålmodigheten fra politisk nivå og fagorganisasjonene.