Arbeidsliv

Innseder er usikker på om det er best å akseptere sluttavtalen eller å bli sagt om med tanke på rett til dagpenger.

Vil jeg få en «karanteneperiode» dersom jeg aksepterer sluttpakken før jeg kan motta dagpenger?

Juristene svarer.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmål: Jeg er ansatt i en bedrift som har gått ganske dårlig det siste året, som følge av koronasituasjonen. Ledelsen har nå besluttet at det må gjøres en rekke tiltak for å holde selskapet levedyktig i fremtiden. På grunn av blant annet nedgang i omsetning og ulike effektiviseringstiltak, er det flere av de ansatte som vurderes som overtallige og som derfor må nedbemannes. Jeg er en av disse.

Ledelsen ønsker å tilby oss sluttpakker fremfor å si oss opp, da de mener dette vil sørge for en mer ryddig prosess, i tillegg til at vi får en liten økonomisk kompensasjon. Jeg er imidlertid redd for at det vil ta tid å få seg ny jobb.

Videre har jeg hørt at det gjelder en forlenget ventetid for å få innvilget dagpenger når den ansatte sier opp selv. Mitt spørsmål er derfor hvordan jeg stiller meg når det gjelder dagpenger fra Nav, om jeg skulle akseptere sluttavtalen. Vil jeg få en «karanteneperiode» før jeg kan motta dagpenger?

Svar: Bestemmelsen du sikter til med tanke på forlenget ventetid for dagpenger, er folketrygdloven § 4-10. To av alternativene for forlenget ventetid er dersom du a) har sagt opp din stilling uten rimelig grunn eller b) har sluttet uten rimelig grunn. Tanken er at forlenget ventetid ilegges dersom arbeidstakeren selv kan bebreides for at vedkommende er arbeidsledig.

Første gang et forhold som utløser forlenget ventetid inntreffer, blir denne satt til 18 uker. Ventetiden blir satt til seks måneder ved to eller flere slike tilfeller, innenfor de siste tolv månedene.

Et stikkord for om dette vil gjelde i ditt tilfelle, er spørsmålet om du har sluttet «uten rimelig grunn». Nav har et rundskriv til folketrygdloven kapittel 4, som tar for seg en rekke unntak – altså tilfeller hvor det ikke skal ilegges forlenget ventetid.

Ett av disse unntakene, er at dersom arbeidssøkeren selv sier opp «som alternativ til å bli oppsagt på grunn av innskrenkninger ved bedriften, og det kan dokumenteres at vedkommende ikke hadde noe reelt valg og at oppsigelsen ikke skyldes arbeidstakerens eget forhold».

Det samme må gjelde ved inngåelse av sluttavtale. Det vil si, at så lenge du ikke har noe annet reelt alternativ enn oppsigelse, dersom du ikke aksepterer sluttavtalen, vil du ikke kunne bebreides for at du er ledig og forlenget ventetid vil ikke ilegges. Det er likevel viktig at det fremkommer av sluttavtalen at denne er inngått som alternativ til oppsigelse pga. virksomhetens forhold eller lignende, slik at det blir tydelig at du ikke kan bebreides for arbeidsforholdets avslutning.

Spør juristene

Har du spørsmål om arbeidsrett?

Har du spørsmål om arbeidsrett? Send de til oss ved å klikke her.

Les alle spørsmål og svar her!


Powered by Labrador CMS