Er du hekta på makt?

• Liker du å fortelle andre hva de skal gjøre?
• Definerer du i stor grad deg selv gjennom tittelen din og formuen din?
• Har du alltid et behov for å vinne?
• Liker du den spesialbehandlingen som følger med den posisjonen du har?
• Liker du å imponere folk?

Hvis du kan svare bekreftende på disse spørsmålene kan det bety at du er for opptatt av makt og alt som følger med. Det skriver Manfred Kets de Vries i et blogginnlegg om makt hos Insead Knowledge.

Trøsten er ifølge ledelsesprofessoren at du er langt fra alene, men han minner i neste åndedrag om at historien er full av maktavhengige folk som til slutt har ødelagt for seg selv. For å få den makten de vil ha, inngår mange kompromisser som de kan komme til å angre på senere. Du bør også tenke på hvordan du vil reagere hvis du en dag ikke lenger har den makten du har i dag, skriver professoren.

• LES MER: – Tillit oppstår ikke på samme måte som før

«Bedriftspsykiateren»

Professor Manfred Kets de Vries er en av de mest kjente professorene ved den franske handelshøyskolen Insead, og han er ikke helt som alle andre ledelsesprofessorer. Han har bakgrunn fra økonomi, ledelse og psykoanalyse, og Arne Selvik fra AFF har i en Magma-artikkel omtalt ham som det nærmeste man kommer en «bedriftspsykiater».

Ett av de temaene Kets de Vries er opptatt av, er makt. Han mener at for folk flest betyr makt å ha kontroll. En hypotese kan dermed være at de som higer etter makt forsøker å komme over en følelse av maktesløshet. De forsøker å kompensere for usikkerhet og følelser som svakhet og frykt, følelsen av at ingen er glad i dem.

Kets de Vries hevder at mange av verdens mektigste mennesker har en slik profil, og skriver at en del av disse lederne ble neglisjerte eller følte maktesløshet som unge. Senere i livet ønsker de derfor å bli sett på en måte som ikke setter dem i en så sårbar situasjon igjen.

• LES MER: – Tillitsbegrepet har mye makt, men det skal det også ha

– Ingen har godt av å for mye makt

Makt kan påvirke belønningssystemet i hjernen. Kortversjonen av professorens resonnement er at det oppstår et dopamin-rush som gjør at man kan bli avhengig av makt. Det blir også vanskelig å gi slipp på makt. Kognitive og emosjonelle funksjoner påvirkes, og Kets de Vries skriver at dette kan redusere empati og øke impulsiviteten - noe som igjen kan bidra til at man gjør feilvurderinger og tar unødvendig risiko. Mennesker med makt kan miste bakkekontakten og moralsk fotfeste, og før de vet ordet av det befinner de seg i et moralsk ekkokammer hvor de tror de er ufeilbarlige.

Kets de Vries mener at ingen, samme hvor klok man har, har godt av å ha for mye makt. Jo mer makt, jo større er risikoen for misbruk.

• LES MER: Makt kan skade hjernen

En sunn mangel på respekt

I demokratier har en fri presse og maktfordelingsprinssippet blant annet til hensikt å redusere risikoen for at politikere skal bli maktavhengige. Men bedrifter er ikke demokratiske institusjoner på samme måte.

De fleste bedrifter konsentrerer makten på toppen; noe som ifølge Kets de Vries bidrar til maktavhengighet. For å unngå maktmisbruk i næringslivet må noen institusjonelle faktorer være på plass, mener han.

Tradisjonelle utjevningsfaktorer til bedrifters topptunge design inkluderer ifølge professoren pressen, fagforeninger og interesseorganisasjoner. Dessuten vil 360-graders tilbakemeldinger på lederskap og kartlegginger av bedriftskulturer som identifiserer gap mellom hva det medarbeiderne ønsker og hva som praktiseres bidra til å finne problemområder.

Bedriftsdemokrati bidrar, og det som vil være til aller mest til hjelp, er ifølge professoren en organisasjonskultur hvor folk har en sunn mangel på respekt for sjefen. Når folk kan si hva de mener, bidrar det til å holde de mektige menneskene i organisasjonen i kontakt med virkeligheten.