Pengegalopp i politiet

Politidirektoratet (POD) brukte 131 millioner på lønn i 2013. I 2017 er beløpet steget til 219 millioner. I samme periode er antallet ansatte økt fra 215 til 320 personer. 22 av dem tjener over en million kroner i året.

Nestleder i Ap og leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik, sier til VG i dag at det virker som om justisministeren ikke har kontroll over veksten. Hun varsler full gjennomgang av PODs rolle dersom det blir regjeringsskifte.

Når POD har lagt på seg så pass, skyldes ikke det at justisministeren fra Frp sover i timen. POD legger frem sine planer basert på de mål og vedtak Stortinget har fattet. Det var bred enighet i Stortinget om politireformen. Nå forsøker Hadia Tajik å fremstille det slik at Ap har et annet syn enn regjeringen på hvordan POD skal drives.

Heller til distriktene

«Det som synes å ha vært tendensen de siste årene er at det blir stadig flere ansatte i POD – og at de får flere oppgaver som heller burde blitt tildelt politidistriktene, sier Tajik. Det er en kjekk mening å ha, men hvilke oppgaver er det hun vil flytte fra POD til distriktene? Når vi har 11 distrikter, er det fornuftig at en del oppgaver gjøres sentralt i POD. POD har satset mer på beredskap, IT, ledelse og organisasjonsutvikling. Det vil ikke være mulig å spa opp en eneste politiker som vil mener at POD skal nedprioritere noe av dette.

Stortinget følger som en smed med på det som skjer i politiet. Det forventes at justisministeren til enhver tid har full oversikt og kan svare Stortinget. Det skal måles og rapporteres både om økonomi, aktivitet og responstider. Og det skal ikke gjøres feil. Riksrevisjonen følger med som ugla i treet. Justisministeren må være pinlig nøyaktig i alt som meddeles Stortinget, hvis ikke er Kontroll- og konstitusjonskomiteen over ham.

Politiet er et blant de mest spesielle og krevende organisasjonene staten holder seg med. De er 100 prosent byråkrati og forvaltning, samtidig skal de levere resultater. Kombinasjonen forvaltning og resultater gjennom operativ virksomhet er krevende. Når alt skal gjøres riktig og i tråd med bestillingen fra Stortinget, lager en gjerne planer, prosedyrer og retningslinjer for alt mulig. Det er ressurskrevende, ikke bare å utarbeide det. Det skal følges opp hele tiden.

Politikerne har begynt å snakke om tillitsbasert ledelse. Trygve Slagsvold Vedum sier han vil ha mindre byråkrati og satse mer på tillit. Det spørs om han er rede til å slanke POD og gi mer tillit til Odd Reidar Humlegård og hans flokk av ledere.

I 2013 gikk Frp til valg på at de ville nedlegge Politidirektoratet. Under ledelse av en justisminister fra Frp, først Anders Anundsen, så Per-Willy Amundsen, har POD est ut over alle breddgrader. Det politikerne sier i en valgkamp, er ikke mye verd. I Politisk kvarter i NRK i dag sa Frp-leder Siv Jensen at Frp vil føre en kamp mot byråkratiet og legge ned flere direktorater og statlige etater. Det er ikke sant. Antallet har økt mens Frp har sittet i regjering.

Statlige etater og direktorater er byråkratiske enheter som det ikke er lett å få bygget ned. Det naturlige er å bygge de opp, fordi politikerne hele tiden fatter vedtak om «noe mer og noe bedre». Se hvordan Utdanningsdirektoratet har vokst over alle sine breddegrader. Dette direktoratet vil Trond Giske legge ned. Er det en kunnskapsminister som kunne tenkes å gjøre det, er det Trond Giske.

Bent Høie snakket i årevis om at han ville fjerne det unødvendige og fordyrende byråkratiet som de regionale helseforetakene representerer. Han måtte ombestemme seg. Det viste seg å ikke være så enkelt å få til i praksis. Alt blir som før.

Når Hadia Tajik vil rydde opp og få Politidirektoratet på skinner, blir det bare ord, med mindre hun retter blikket mot seg selv og andre politikere. Sterk og detaljert styring betyr mer byråkrati. Hvis en skal klare å redusere byråkratiet, må en gi større handlingsrom til ledere nede i systemet. Gir politikerne fra seg noe kontroll, kan det betyr mindre byråkrati. Hvis en har litt større toleranse for mindre feil, kan en også klare seg med litt mindre byråkrati.

Det er lett å skyte på byråkratiet og ønske seg mindre av det. Byråkratiet er imidlertid et resultatet av alle de vedtak politikerne fatter og som en ansvarlig statsråd skal sørge for blir gjennomført.

Forvaltningslogikken

Hovedregelen er at det ikke er byråkratiet som har skyld i at det eser ut. De er del av en politisk initiert forvaltningslogikk som en enkelt etat eller direktorat ikke kommer seg ut av. Eivind Tesaker har beskrevet denne dynamikken i sin bok om byråkratiet.

Per-Willy Amundsen sier til VG at det snart skal bli færre ansatte i POD. Han viser til at 70 stillinger er prosjektbaserte i tilknytning til Nærpolitireformen og IKT-utviklingen. Noen tror det kan bli vanskelig å bli kvitt disse 70.

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er kritisk til utviklingen i POD.

«Det ene tar det andre og det tredje og fjerde. Så eskalerer det. Noen må sette ned foten og si at «hør her, dette har vi ikke penger til». Dit har vi definitivt kommet nå, sier han. Det er nok slik en må gå fram. Skal en få redusert byråkratiet, må det sies tydelig nei «både her og der» til tiltak som en byråkrat alltid vil kunne argumentere rimelig godt for.