Samfunnsansvar

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han åpnet antimobbekampanjen "Bruk hue" i 2014.

Voksne griper ikke inn når elever blir mobbet

– Dette er en utfordring vi er nødt til å ta på dypeste alvor, sier Sylvia Lind, leder i elevorganisasjonen.

Publisert Sist oppdatert

16 prosent av barn som blir mobbet i skolen sier at de voksne viste om problematikken uten å gjøre noe. Det kommer frem i Elevundersøkelsen 2016.

– Elever ser på klasseforstandere og de voksne som rollemodeller. Når de ikke reagerer på mobbingen, legger de til rette for mer mobbing og viser at mobbing ikke får konsekvenser, sier leder i elevorganisasjonen, Sylvia Lind til Dagens Perspektiv.

Rundt 40 prosent av elevene som har blitt mobbet av andre elever svarte at ingen voksne visste om mobbingen.

– Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

I budsjettet for 2017 har regjeringen satt av ekstra penger til kompetansehevingstiltak, slik at voksne i skole og barnehage skal få mulighet til å lære mer om hvordan de kan avdekke mobbing.

Undervurderer tung utfrysing

Foto Leder for Elevorganisasjonen Sylvia Lind. (Foto: EO)

4,6 prosent svarer at de har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Av de som har blitt mobbet svarer 16 prosent at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

– Blant lærerne handler det ikke bare om kunnskap og kompetanse, men å klare å se hvor alvorlig problemet, foran å tro at elevene overreagerer, sier Lind.

I arbeidet med ny mobbepolitikk har regjeringen derfor foreslått innføring av en aktivitetsplikt for skolene, det betyr i praksis at skolen skal handle raskt og effektivt. Det skal være en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er noen av de ansatte på skolen som mobber.

– Hver enkelt elev må selv få definere om de blir mobba eller ikke. Jeg tror voksne i noen tilfeller undervurderer hvor tung utfrysning kan kjennes for de det gjelder, sier Lind.

Må se enkelteleven

Mandag foreslo en rapport fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) at 13-åringer burde få undervisning i livsmestring og bedre innsikt i egen identitet og selvfølelse.

– Når man nå utvikler nye læreplaner for skolene med tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, får en håpe at dette også har positiv effekt på mobbeproblematikken, sier Lind.

Jeg tror voksne i noen tilfeller undervurderer hvor tung utfrysning kan kjennes for de det gjelder

I tillegg mener lederen for Elevorganisasjonen at teamet rundt eleven som består av blant annet helsesøstre, skolepsykologer, rådgivere, lærere og skoleledelsen, i større grad må se enkelteleven.

– Elevene må være trygge og sikre på at de kan henvende seg til noen om en mobbesituasjon skulle oppstå, sier hun.

Hovedfunn om mobbing

6,3 prosent av elevene blir i en eller annen kombinasjon mobbet av medelever, voksne på skolen eller digitalt av medelever, to til tre ganger i måneden eller oftere.

Mobbet av elever på skolen

  • 4,6 prosent av elevene blir mobbet av andre elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.
  • 68,3 prosent av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. 46,1 prosent ble holdt utenfor og baksnakket, mens 23,4 prosent opplevde fysisk mobbing.
  • Det er flest elever som blir mobbet av elever i gruppa eller klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen foregår i skolegården, i klasserommet og i korridoren.
  • 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.
  • Mobbingen avtar med alderen, men øker på 9. og 10. trinn.

Mobbet av voksne på skolen

  • 1,8 prosent av elevene svarer at de har blitt mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.
  • Av disse svarer 57,5 prosent at den voksne sa sårende ord. 50,2 prosent svarer at den voksne fikk en til å føle seg utenfor. 46,6 prosent svarer at den voksne fikk andre elever til å le av en, men 44,3 prosent svarer at den voksne lo på en sårende måte.

Mobbet digitalt

  • 1,9 prosent av elevene svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere.
  • 69,3 prosent av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet. 40,5 prosent svarer at noen spredte ting på nettet som såret dem. 38 prosent ble holdt utenfor og baksnakket.
  • Halvparten av elevene som blir mobbet digitalt, opplever også tradisjonell mobbing.

Elever som mobber

  • 0,8 prosent svarer at de har mobbet en eller flere elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.
  • 37 prosent av disse blir også selv mobbet.
  • Det er flere gutter enn jenter som mobber.
  • 0,4 prosent svarer at de har mobbet andre digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere.

Dagbøter til skoler

I mange år har politikerne sagt at man må heve kompetansen og ha en nullvisjon for mobbing.

– Mobbing er forferdelig for den som blir utsatt for det, og et alvorlig samfunnsproblem. Vi vil derfor lovfeste hva skolene skal gjøre når barn blir mobbet, og gi dagbøter til kommuner som ikke følger opp. Ingen skal kunne snu seg vekk og la være å gripe inn, sier Røe Isaksen.

Elevorganisasjonen er positive til at man nå skal heve kompetansen blant ledere og at departementet går såpass hardt ut mot mobbe-problematikken.

– Dette kan ikke vente, sier Lind.

I arbeidet med ny mobbepolitikk har regjeringen derfor foreslått innføring av en aktivitetsplikt for skolene, det betyr i praksis at skolen skal handle raskt og effektivt. Det skal være en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er noen av de ansatte på skolen som mobber.

Anonyme mobbere

Digitaliseringen gjør at en i mye større grad kan være en anonym mobber og den åpner for at mobbingen kan fortsette etter at skoledagen er over.

– Men det er viktig å være veldig tydelig på at det ikke er de digitale hjelpemidlene som er årsaken til mobbinga, det er menneskene bak dem man må ta tak i, sier Lind.

Vi trenger mer handling og mindre byråkrati

Regjeringen skal bruke 10 millioner kroner mer på kompetanseheving blant voksne som jobber med elever på skolene. Totalt skal det brukes 40 millioner kroner på kompetanse i 2017. Den samlede innsatsen mot mobbing i 2017 er på 75 millioner kroner.

– Alle barn skal ha det trygt og godt på skolen og i barnehagen. Skolen skal forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker. Vi trenger mer handling og mindre byråkrati, sier Røe Isaksen.

Livsmestring i skolen

Faglige tiltak:
  • Opplæring i empatisk og konfliktdempende språk – norsk
  • Opplæring i grensesetting for seg selv og rundt egen kropp – kroppsøving
  • Økt opplæring i sosiale medier og egne rettigheter – samfunnsfag
Strukturelle tiltak
  • Samtale en til en med helsesøster på skolen
  • Fadderordning i overgangen mellom 7. trinn og 8. trinn
  • Elev-meglerteam på skolene
Nye initiativer/gruppeopplegg:
  • Gruppeopplegg i overgangen mellom 7. trinn og 8. trinn
  • 8 uker i løpet av 7. trinn eller 8. trinn, med vekt på identitet og selvforståelse

(Kilde: NTB)

Powered by Labrador CMS