Norge vil ta i bruk omstridt ansiktsgjenkjennings-teknologi i utlendingssaker

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om regelendringer som innebærer mer bruk av biometri. Det vil si fingeravtrykk og foto med ansiktsgjenkjenningsteknologi i utlendingssaker.

• LES OGSÅ: Kastet personvern ut vinduet – vinner innovasjonsløpet

I Kina har myndighetene over lenger tid brukt samme teknologi til å samle inn enorme mengder data om innbyggerne sine. Hvor du går, hvem du omgås med, hvor du reiser og hva du søker på blir registrert.

I San Francisco har dermed myndighetene gått ande veien. De har satt ned forbud mot bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi for politiet og flere av byens kommunale etater.

Svarteliste

Ansiktsgjenkjenningsteknologien har spesielt blitt brukt mot den muslimske befolkningen i den kinesiske regionen Xinjiang. Her samler myndighetene inn biodata som DNA, blodtype, stemmegjenkjenning, fingeravtrykk, scanner ansiktet og registrerer bevegelsesmønsteret.

Selv om man dekker til ansiktet, kan sensorer likevel gjenkjenne måten du går på. Så lite som et utenlandsopphold eller at man er i familie med noen som har delt noe religiøst på en sosial plattform kan gjøre at du blir kalt inn til avhør og sendt til en forvaringsleir. Deretter blir du sett på en svarteliste.

• LES OGSÅ: Overvåkning på arbeidsplassen ødelegger tilliten til ledelsen

– Hvis du beveger deg forbi et overvåkningskamera som har ansiktsgjenkjenning, utløses en alarm og politiet vil dukke opp innen fem minutter og du kan være tilbake på en glattcelle i løpet av timer, har Therese Gule i Capgemini tidligere uttalt til Dagens Perspektiv.

Politiet i Kina bruker også ansiktsgjenkjenning aktivt til å få unna tidkrevende politiarbeid, som for eksempel når folk går på rødt lys. Kameraene fanger opp ansiktet ditt, og vipps så har du fått en bot automatisk på den meldingstjenesten du bruker.

Motvirke ulovlig opphold

Ifølge regjeringen vil de foreslåtte tiltakene bidra til å avsløre og forebygge ID-juks, motvirke ulovlig opphold og bidra til bekjempelse av ID- og arbeidslivskriminalitet. Samtidig skal tiltakene bidra til at utlendinger lettere kan dokumentere sin identitet i ulike sammenhenger.

– Mens vi i dag hovedsakelig tar fingeravtrykk av dem som søker asyl, skal vi nå ta fingeravtrykk av alle som søker oppholdstillatelse, uansett grunnlag. Vi vil også lagre fingeravtrykkene i inntil 20 år, som er vesentlig lenger enn i dag, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

• LES OGSÅ: Flere klager på overvåkning

Forslagene innebærer blant annet at det skal tas fingeravtrykk, i tillegg til ansiktsfoto, i alle utlendingssaker utenom EØS-regelverket.

I dag gjelder dette bare noen sakstyper. Fingeravtrykkene skal kontrolleres mot tidligere registrert biometri for å sikre utlendingen ikke er registrert med en annen identitet tidligere.

Fingeravtrykk lages i 20 år

Politiet skal også kunne søke i registrert biometri ved grensekontroll og innenlands utlendingskontroll, slik at identiteten kan undersøkes «på stedet» i større grad enn i dag.

– Biometri er et svært viktig verktøy i utlendingsforvaltningen, det låser en identitet og sikrer dermed at ingen kan opptre med flere identiteter, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

• LES OGSÅ: Ansatte må sette status som «utilgjengelig» når de skal hente seg kaffe eller gå på do

Det foreslås videre at registrerte fingeravtrykk skal lagres vesentlig lenger enn etter gjeldende regelverk. Erfaringen til myndighetene viser at ID-juks ofte forekommer, eller oppdages, mange år etter at en utlendingssak først ble behandlet.

Regjeringen mener at langvarig lagring vil bidra til oppklaring og forebygging av slike tilfeller. Etter forslaget skal fingeravtrykk som hovedregel beholdes i 20 år.

Når en utlending er varig utvist, vil lagringen som regel være permanent. Når en tidligere utlending blir norsk statsborger, slettes fingeravtrykk ved utstedelse av norsk pass.

Ansiktsfoto blir ikke slettet

Det foreslås også endringer i statsborgerlovgivningen, slik at det blir adgang til å ta ansiktsfoto og fingeravtrykk ved søknad om statsborgerskap, for sammenligningssøk mot utlendingsregisteret.

• LES OGSÅ: Tekna sier nei til regjeringens nye overvåkningssystem

Fingeravtrykk, men ikke ansiktsfoto, skal i disse sakene slettes så snart det er avkreftet at utlendingen er registrert med en annen identitet.

I tillegg til å styrke utlendingskontrollen, legger endringsforslagene til rette for koordinering med parallelle prosesser om modernisering av folkeregisteret og innføring av nasjonalt ID-kort.