Her bommer ofte arbeidsgivere: Når er reisetid arbeidstid?

Spørsmål fra arbeidstaker: 

Hei, jeg jobber som selger i en norsk bedrift med kontor i Oslo. Våre kunder er imidlertid geografisk spredt i Sverige og Danmark, i tillegg til Norge.

Arbeidet som selger innebærer at jeg ofte må fysisk reise til kundene våre. Lederen min ser helst at jeg legger reisene til etter arbeidstid i ukedagene eller til helg.

Lederen min har også sagt at tiden jeg bruker på å reise til kunder ikke utgjør arbeidstid. Jeg skal derfor ikke registrere tiden som går med til reise i vårt timeregistreringssystem. Jeg får heller ikke betalt for reisetiden. Er dette lovlig?

 ---

Svar fra advokatene: 

Hei, og takk for et praktisk og viktig spørsmål om reisetid. Her tråkker arbeidsgivere ofte feil. Det kan få store konsekvenser.

Arbeidstid er i arbeidsmiljøloven definert som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Dette står i motsetning til arbeidsfri, hvor arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Reisetid må klassifiseres i en av disse to kategoriene.

Det har de siste årene vært flere rettssaker der spørsmålet om kategoriseringen av reisetid som arbeidstid eller fritid har vært tema. Det er likevel ikke mulig å gi en uttømmende definisjon av når reisetid er å anse som arbeidstid. Vurderingen må gjøres konkret. Senere års rettspraksis gir likevel noen utgangspunkt som vi redegjør for i det følgende. 

Følgende tilfeller er avklart:

• Reisetid fra hjemsted til og fra fast oppmøtested/fast arbeidssted er ikke arbeidstid
• Reisetid i arbeidstiden regnes som arbeidstid
• Reisetid fra hjemsted direkte til kunde ved arbeidsdagens oppstart er arbeidstid
• Reisetid fra kunde direkte til hjemsted ved arbeidsdagens slutt er arbeidstid
• Opphold på hotell eller lignende i forbindelse med arbeid for kunder er ikke arbeidstid

Spørsmålet du stiller er om reiser som gjennomføres for å utføre oppgaver på vegne av arbeidsgiver på et sted utenfor fast arbeidssted, regnes som arbeidstid.

For at reisetiden skal kunne anses som arbeidstid er det et vilkår at arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver, stå til arbeidsgivers disposisjon og være i arbeid.

EFTA-domstolen har konkludert med at nødvendig reisetid for å forflytte seg fra a til b for at arbeidstakerne skal utføre sine arbeidsoppgaver er å anse som arbeidstid, uavhengig av om reisen utføres innenfor normal arbeidstid og uavhengig av om arbeidstakeren utfører arbeidsoppgaver under reisen. EFTA-domstolen har begrunnet dette med at reise i arbeidsgivers tjeneste vil innebære at arbeidstakeren ikke står fritt til å disponere tiden til egne interesser. EFTA-domstolen har vurdert at den tiden arbeidstakeren bruker på å reise for å utføre arbeidsoppgaver, må vedkommende sies å stå til arbeidsgivers disposisjon. Dette selv om arbeidstakeren i perioder er inaktiv og utilgjengelig for arbeidsgiver.

Når en arbeidstaker er pålagt å bruke sin tid til å reise til et sted utenfor fast oppmøtested, må vedkommende også sies å utføre arbeid i dette tidsrommet.

Dersom reisetid er å anse som arbeidstid betyr dette at reisetiden må medregnes i arbeidstiden, noe som får betydning for de ulike grensene for alminnelig arbeidstid, mertid og overtid etter arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid og avtalt arbeidstid i arbeidsavtalen, samt eventuelle tariffavtaler.

At reisetiden er å anse som arbeidstid innebærer ikke at du som arbeidstaker uten videre har rett på økonomisk kompensasjon. Det er adgang til å avtale at reisetid som er arbeidstid avspaseres med videre. Det er nok også mulig å avtale en annen kompensasjon for reisetid enn ved utførelse av arbeidsoppgaver.

Besvart av: advokatene Preben H. Mo og Ragnhild Loen Rafto.