Gro spanderte råd om likestilling på norske toppledere

– Han er spennende og er nå veldig viktig, sa Gro Harlem Brundtland under et arrangement hos likestillingstillingskampanjen #HunSpanderer onsdag denne uken.

Brundtland har, sammen med en rekke næringslivstopper, statsråder og kjendiser stilt opp i kampanjen #HunSpanderer. I kampanjen oppfordres kvinner i Norge til å ta det første steget for å bekjempe kjønnsdiskriminering. De som står bak kampanjen mener at dette kan hvem som helst gjøre, ved å spandere en lunsj eller en middag eller en kaffe på en mannlig kollega, kompis eller nabo for å snakke om likestilling.

• LES OGSÅ: «Når bestemte du deg for å bli karrierekvinne?»

I år har gjengen bak #HunSpanderer valgt å rette oppmerksomheten mot næringslivet. Dette er et av de områdene i samfunnet som har lengst igjen å gå før det blir likestilling. For eksempel forvaltes bare 3 prosent av markedsverdien på Oslo Børs av kvinner.

Som en del av kampanjen, arrangerte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) onsdag denne uken et frokostmøte for å få i gang en samtale om usynlige kjønnsstereotypier og ubevisste holdninger i norsk næringsliv. Med seg på laget hadde de toppledere fra noen av Norges viktigste bedrifter, og under frokosten ble hvert bord ledet av en norsk toppleder, fra NHO-sjef Kristin Skogen Lund og Jan Grønbech - Google Norge-sjef og #HunSpanderer-ambassadør - til Kristin Halvorsen, direktør i CICERO Senter for klimaforskning.

Få fedre ut i perm

På forhånd var det utdelt ulike kort med likestillingsfakta, problemstillinger og spørsmål som skulle hjelpe til å sette i gang diskusjonen. På et av kortene sto det: «Hva mener du med «full fedrekvote»? Når bedrifter snakker om å la fedre ta ut «full fedrekvote,» snakker de ofte om de 10 ukene forbeholdt far, mens «full mammaperm» betyr mer enn de 12 ukene forbeholdt mor. Er det rettferdig?»

– NHO har kommet med ulike forslag, bør det kanskje være 1/3 eller 50/50? Begge deler er ok, det er dit vi må gå. Om man ikke likestiller regelverket og forventningene til det, vil det ta for lang tid å oppnå likestilling. Det vil ta tre generasjoner til for å komme dit vi bør være, sa Gro Harlem Brundtland fra talen hun holdt under arrangementet.

Foreldrekvoten, og da spesielt pappapermen, har den siste tiden vært en het potet i valgkampen. Fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker 1. juli 2014 etter en bestemmelse gjort av Solberg-regjeringen. I 2014 og 2015 var andelen fedre som tok mer enn ti uker pappapermisjon over 30 prosent. I de to siste årene er tallet på drøyt 10 prosent.

Denne uken gikk næringsminister Monica Mæland ut og sa at hun ønsker å øke fedrekvoten igjen. Mæland var ikke enig med Høyre da det ble vedtatt å redusere kvoten i 2014. Hun stemte mot forslaget som innebar å fjerne ordningen helt. Statsminister Erna Solberg fulgte opp og sa at hun var «skuffet over norske menn« fordi familiene ikke velger å ta ut hele fedrekvoten.

– Det er viktig å ha styrte forventinger om at fedre også skal ha full permisjon. Vi må også være bedre på å spørre mødre om utfordringer med permisjonstiden og oppfølgingen når hu er tilbake i jobb, sa Norges første kvinnelige finansminister, Kristin Halvorsen under debatten.

Tørre å ta kontakt

Tidligere generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Gro Harlem Brundtland, mener virksomheter ikke må behandle kvinner i permisjon med altfor stor varsomhet. Holdninger som «Hun må ikke forstyrres og belastes eller vi må ikke ringe henne for å spørre om noe,« er ifølge Brundtland ikke bra.

– Folk sier at de har mindre problemer med å ringe til en mann i pappapermisjon om noe på jobben skulle gå galt eller om det gjelder et viktig møte, men man tør ikke å spørre kvinner. Dette illustrerer de holdningene som henger igjen, sier Brundtland.

Hun mener at dersom man ikke er involvert i sentrale ting i egen jobb, vil man tape fremtidig kompetanse, følelse av tilhørighet og følelsen av å være med på karrieremønsteret i egen virksomhet.

– Vi skal ikke bli så feministiske at vi slår ned på at en arbeidsgiver eller en kollega tør å ringe deg når du er i permisjon. Livet vårt består i større og større grad av fleksibilitet, og i den rammen er det ikke bolker som bare består av den tiden man er på jobb og den tiden man har fri.

Gro Harlem Brundtland pekte også på holdninger i tilknytning til syke barn. Det er ikke bare det første året etter at man har født et barn at man trenger å ta seg fri på grunn av barnet. Om ungen blir syk, hvem skal da barnehagen eller skolen ringe? Mor eller far?

– Den første reaksjonen skal ikke være at man ringer til mor. Man skal ha en likestilt holdning til dette også, sier Brundtland.

Kvotert inn

Den første sjansen Kristin Halvorsen (SV) fikk i politikken var takket være kjønnskvotering.

– Sjanse nummer to, tre og fire fikk jeg fordi jeg beviste hva jeg var god for den første gangen. Det er utrolig viktig at de jentene som får en sjanse, tar den sjansen og at de rundt dem støtter opp om dem, sa Halvorsen under borddebatten.

Den gang Brundtland ble spurt om å ta over statsrådposten som miljøvernminister, ble også hun kvotert inn. Syv måneder senere ble hun valgt inn som Arbeiderpartiets første kvinnelige nestleder.

– Jeg hadde seilt opp gjennom som jeg gjorde, bare ved å fungere i den rollen jeg var gitt og fordi dette var spennende, morsomt, spennende, viktig og interessant. Kvotering har vært helt nødvendig. Det var tøft i starten, men det har hjulpet veldig mye, sier Brundtland.

Hun mener det er mulig å åpne næringslivet, til og med finansbransjen, for endring, selv om det kommer til å ta tid.

– Det er ikke mulig å bare sette seg i gyngestolen og si at alt vil gå. Det kommer det ingenting ut av, sier hun.

Hjelpe andre

Like etter at Brundtland hadde fått seg en tydelig posisjon i norsk politikk, prøvde hun å finne ut hvordan hun kunne bidra til å få flere kvinner på laget.

– Det var en del av ansvaret som vi som var unge kvinner i politikken på 80-tallet var nødt til å ta, understreker hun.

Brundtland møtte mange kvinnelige politikere fra andre land som ikke skjønte at det var deres ansvar å trekke flere kvinner inn i politikken. En av disse var tidligere statsminister i Storbritannia, den såkalte «jernkvinnen« Margareth Thatcher.

– Hun sa at det ikke var så viktig å trekke andre kvinner inn i politikken fordi nå hadde England en kvinnelig statsminister. Jeg spurte henne hva som var hennes plan for å få flere kvinner inn i politikken. Hun hadde ingen plan. Hun hadde jo vist at hun kunne bli leder, og da var jobben gjort ifølge henne, sier Brundtland.

Det lønner seg

Utviklingen de siste ti årene peker i retning av at det lønner seg å satse på kvinner. De landene som scorer sterkest i internasjonale kåring over produktivitet og samfunnsutvikling, er de som har mest likestilling.

– Det har vært veldig viktig for debatten ute i verden om hva slags sosiale og kulturelle forhold de landene som klarer seg best har, sier Brundtland. Hun forklarer at for 15 år siden så resten av den vestlige verden litt rart på deg dersom du var sosialdemokrat.

– Dette var fordi amerikanerne hadde styrt den globale debatten i alle år. I USA har det alltid vært privatmarkedet som har styrt. I Norge og Sverige snakket man om velferdssamfunnet og helsetjenester for alle, i USA sa de «glem det, vi er private samfunn som skal satse på markedet, utdyper Brundtland.

Alle må med

Den kapitalistiske tankegangen var også vanlig at første gang Brundtland var på World Economic Forum i 1979, som en av to kvinnelige talere på konferansen. Den andre kvinnen var tidligere helseminister i Frankrike, Simone Veil.

– Det var bare menn over alt. Men hva ble jeg bedt om å snakke om? Livskvalitet i 1980-åra. Da snakket jeg om kvinner og nødvendigheten av at vi alle må med, at det er viktig å satse på at ikke bare halvparten av befolkningen er med i temaene og at vi må ta ansvar for miljøet og tenke på energiforbruket. På den tiden var ikke dette teamet på dagsordenen, forteller Brundtland.

Trenger arbeidsplasser

Hvis alle vest-europeiske land var like gode til å få til likestilling som det de beste er, hadde vi klart å ta ut 2,1 milliarder mer i verdiskaping, ifølge en McKinsey undersøkelse fra 2016.

– Det ligger enorme muligheter her. Likestilling lønner seg, både for bedriftene, men også for nasjonene, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

For henne er det viktige å få flere kvinner ut i arbeidslivet og inn i lederposisjoner for å skape flere arbeidsplasser de kommende årene. Vi vil nemlig trenge 20.000 nye arbeidsplasser hvert år fremover i privat sektor, ifølge perspektivmeldingen som regjeringen har lagt frem.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er det samme Statoil har ansatt i alle sine 37 land. Det er en ganske stor utfordring, understreker hun.

Skogen Lundes oppskrift for å lykkes, er sunne og gode bedrifter som har forutsetninger for å skape disse arbeidsplassene.

– Da trenger vi alle de beste kreftene for å lede de bedriftene. Det er viktig å vite at vi ikke gjør alle disse grepene for at ting bare skal være likt, vi er faktisk avhengig av å lykkes med dette her for å få til den store oppgaven om å sikre vårt samfunnssystem, avslutter hun.