Hva gjør du når sjefen er klimafornekter?

Klima diskuteres mer enn noen gang tidligere. Det skal godt gjøres å unngå temaet fullstendig på arbeidsplassen – som samtaleemne rundt lunsjbordet eller som et integrert tema i virksomhetens strategi.

Det er opplest og vedtatt at et godt arbeidsmiljø krever respekt for hverandre uansett meninger.

Og mangfold av perspektiver er noe de fleste arbeidsplasser etterstreber, selv om vi i utgangspunktet er skrudd sammen slik at vi har lettere for å være på godfot med de vi er enige med.

• LES OGSÅ: Klima, Brexit og handelskrig vil prege norsk utenrikspolitikk fremover

Likevel kan det å støte på en klimafornekter – om det er sjefen din eller kollegaen din, skape så store konflikter at det går ut over produktiviteten på arbeidsplassen.

Å møte en person hver dag som du skal samarbeide med og som går imot din virkelighetsoppfattelse, kan være ekstremt krevende.

Førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI og forfatter av boken «What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming» Per Espen Stoknes har forsket på hvordan man håndtere klimafornektere.

I miljøspørsmål er han nok ikke en helt upartisk kilde, men han vet hva han snakker om. Stoknes var fast vara for MDG-leder Une Aina Bastholm på Stortinget i 2017 og 2018 og har møtt en del klimafornektere.

Han forklarer at det er liten vits i å gå rett i kjernen i argumentene og debattere fag.

Aksept og respekt

I boken skriver Stoknes om det å bli angrepet av en klimafornekter som mener at CO2-utslipp er livets gass.

I slike tilfeller understreker forfatteren at det er viktig at man anerkjenner vedkommendes rett til å ha den oppfatningen og at man er åpen for forskjellige tolkninger.

– Det vil være en styrke i et demokrati, for et selskap og i et vitenskapelig fellesskap, sier han.

• LES OGSÅ: Når klima blir viktigere enn industri

Han mener man må gi klimafornektere en anledning til å bli respektert selv om de har valgt å ta et standpunkt i strid med vitenskapelig konsensus.

Slik han ser det, er det bra at noen står opp for mindretallets syn. Samtidig understreker han at det ikke gir oss anledning til å ignorere det som over 99 prosent av forskningen slår fast.

– Vi må gi vedkommende følelsen av at det å ta det standpunktet er akseptabelt. Du gir samtidig opp kravet om at denne personen skal ha samme mening som deg. På den måten kan dere etablere en sunn jobbrelasjon. Da handler det om å være nysgjerrig, åpen og lure på hvem vedkommende er og hva de tenker, forklarer han.

Videre sier han at nordmenn kanskje ikke er det flinkeste til å lytte til andre ut i fra deres premisser. Skal man jobbe med en klimafornekter, må man begynne der den andre er, i stedet for å insistere på eget utgangspunkt.

– Jo mer tid du har til relasjonsbygging, jo bedre blir arbeidsforholdet. Respekt er viktig uavhengig av om man er enig i klimasaken. Det viktigste på en arbeidsplass er å løse bedriftsproblemer sammen. Man må sørge for at relasjoner kan fungere selv om man er uenige.

Liker å provosere

Flere velger å ikke dele kontroversielle meninger på jobb i frykt for at det skal gå utover arbeidsmiljøet. Dette gjelder ikke for klimafornektere, ifølge Stoknes.

– De fleste klimafornektere har en glede av det å stå fram og være synlige. Mye av motivasjonen deres ligger i det å kunne stå frem som provokatører, fritenkere og folk som ikke er redde for å gå imot majoriteten. De ser på seg selv som frie helter som står opp for sannheten som majoriteten prøver å undertrykke.

• LES OGSÅ: Ansatte i privat sektor mest fornøyd med arbeidsgivers klima- og miljøengasjement

Blir det på grensen til konspiratorisk?

– Det fins en god del forskning som tilsier at mange klimafornektere fremviser konspirasjonstenkning. Det er en korrelasjon mellom konspiratorisk tenking og klimafornektere.

Stoknes forklarer at man ikke skal se bort i fra at noen finner glede i å finne alternative tankesett uavhengig av at det kobles direkte til konspirasjon. Men statistisk sett er det mange konspiratorikere blant klimafornekterne.

Et problem i Norge

I en nylig YouGov-undersøkelse med 30.000 deltakere i 28 land kom det fram at bare 35 prosent av den norske befolkningen mener at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til klimakrisen.

Det vil si at det er flere klimafornektere på norske arbeidsplasser enn i mange andre land.

Tror du det er mange norske ledere som er klimafornektere?

– Jeg tror det er avgrenset til oljeindustrien. Der føler mange at klimaforskningen angriper deres profesjonelle identitet. Når aktivister og forskere kritiserer fossile utslipp opplever de som jobber i bransjen at de blir kritisert personlig. Identiteten deres blir blandet inn i det faglige. Da føler man gjerne et umiddelbart følelsesbasert behov for å forsvare seg mot argumentene, sier Stoknes.

• LES OGSÅ: Oslo kan bli ledestjerne innen klima

I høst oppdaterte flere ansatte i oljebransjen profilbildet sitt på Facebook med teksten «stolt oljearbeider». Det var en ansatt i Equinor som startet bevegelsen for å få «yrkesstoltheten» tilbake etter det mange i bransjen følte var en protest og stigmatisering av en hel industri, ifølge NRK.

– Man må anerkjenne og gi aksept til den viktige jobben oljeansatte gjør og har gjort frem til i dag. Samtidig må vi nå se fremover og finne nye måter å drifte energisystemet på og gi de som i dag jobber i oljebransjen nye muligheter, sier Stoknes.

Ulike grader av uenighet

Det er mange måter å være uenige på utover det å anerkjenne historiske klimafakta. Du kan anerkjenne de samme faktaene, men likevel være uenig.

• LES OGSÅ: På 11 år har klimaskader kostet Norge 30 milliarder kroner

Stoknes forklarer at uenighet om klima vanligvis går langs fire akser:

1. Skjer det global oppvarming eller ikke. Her er vitenskapen veldig klar.

2. Er klimaendringene menneskeskapt, ja eller nei? Hvor stor del av oppvarminga skyldes menneskelige utslipp? Her er det også veldig sterke fakta.

3. Er det noe å være bekymret for? Kommer det til å ødelegge samfunnet slik vi kjenner det i dag? Hvor viktig er klimasaken sammenlignet med fattigdomsbekjempelse? Her kan folk ha mange ulike meninger uten at det står i strid med fakta.

4. Kommer menneskeheten til å klare å løse klimaendringene? Er det vits i å sette hard innsats i dag på å oppnå 2 gradersmålet innen 2100?

– Rommet for å ha mange ulike oppfatninger øker jo lenger man kommer forbi de ulike aksene. Klima er ikke én ting. Man kan ha mange ulike holdninger og det kan oppstå konflikter rundt alle de ulike aksene, forklarer forfatteren.

Ansette en klimafornekter?

Personinformasjon er lett tilgjengelig å få tak i på sosiale medier, selv i en tid med stenge persondatalover (GDPR). Hvis man er en såkalt aktiv klimafornekter, skal det bare noen tastetrykk til før en potensiell arbeidsgiver sitter på denne informasjonen.

Men påvirker arbeidssøkers ståsted til klimasaken mulighetene for ny jobb?

– Det har nok mer å gjøre med kommunikasjonsstilen til arbeidssøkerens enn selve holdningen hans til klima. Her handler det om å være uenig på en respektfull måte. Man burde ikke opptre på en nedverdigende måte mot de man er uenige med.

• LES OGSÅ: Forlot forvaltningen for å bli grønn lobbyist

Han forklarer videre at når HR-avdelingen skal ansette, vil de nok unngå å rekruttere noen som offentlig tråkker på meningsmotstanderne sine. Men som leder, legger Stoknes til, er det uansett viktig å sørge for å ha et stort meningsmangfold i virksomheten.

– Hvis alle tenker helt likt, tenkes det lite. Det å verdsette folk som har avvikende tankesett, er superviktig.

Det viktigste her er uansett hvordan man håndterer folk som er uenige med deg og har ulik ideologi.

– Mangfold avler kreativitet, men det forutsetter at mangfoldet skjer innenfor en konstruktiv ramme. Hvis man bryter utenfor disse rammene og latterliggjør meningsmotstandere, kan mangfold bli en kilde til konflikt, lavere trivsel og lavere produktivitet, advarer han.

Han mener likevel det er en forskjell på å ansette noen som ikke tror klimaendringer er reelle og det å skulle ansette noen som ikke tror mennesker får løst klimakrisen.

– Jeg ville ikke anbefale å ansette noen som bestrider at det har blitt varmere de siste 100 årene bare for å ha mangfold på arbeidsplassen. Det å ansette noen som tror mennesker kan løse klimaendringene og noen som mener at mennesker ikke klarer å løse utfordringene, kan være bra for mangfold når det gjelder klimaperspektivet, sier han.

Vitenskaplig skepsis er bare sunt, mener han, og utgangspunktet for all forskning. Et åpent arbeidsmiljø gir rom for ulike tolkninger og ulike muligheter for å forstå vitenskap.

Et troll på fritiden

Hva kan arbeidsgiver eller ansatte gjøre dersom de får beskjed om at en medarbeider latterliggjør og trakasserer klimastreikende ungdom på sosiale medier?

– Dette er ikke akseptabelt. Det kan svekke troverdigheten til bedriften hvis det er tydelig at vedkommende er ansatte i deres bedrift. Dersom en ansatt i oljebransjen trakasserer klimastreikende ungdom på fritiden, kan det få konsekvenser for omdømmet til bedriften, sier han.

• LES OGSÅ: Klimavennlige statsetater

Dersom den ansatte derimot respekterer meningsmotstanderne sine, men utrykker sine egne holdninger, er det bare noe arbeidsgiver må akseptere, selv om de er uenige.

– I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver noe de skulle ha sagt om hva ansatte mener på fritiden. Men dette skal ikke tolkes som et frikort i å trakassere på sosiale medier.

Men hva skjer om klimafornekterens oppførsel påvirker arbeidsplassen?

– Hvis bedriften har vedtatt en resirkuleringsstrategi som en del av personalpolitikken og noen ansette nekter å innrette seg etter regler og normer fordi de skal demonstrere og provosere, kan man gi dem en irettesettelse eller advarsel.

Dersom vedkommende fortsetter å trosse personalreglene må man innrette seg som man ellers ville gjort etter HMS-reglene, som for eksempel noen som røyker på feil sted eller en tøffing ute på en plattform går uten hjelm. Da må man få en irettesettelse og en advarsel.

Fortsetter man å trosse personalreglene, kan dette føre til oppsigelse.

– Hvis resirkulering derimot ikke er en del av strategien til bedriften, må man på en respektfull måte si i fra at de som ikke resirkulerer kanskje kan finne andre måter å demonstrere sin klimaforakt på utenfor arbeidsplassen.

Hjelper ikke å fornekte

Uavhengig av hva klimafornekteren måtte mene, ser vi at politikere endrer rammebetingelsene for norsk arbeidsliv i lys av klimarisiko.

I store deler av verden ser vi også at fornybar energi har blitt billigere enn fossil energi, og Investorer begynner å flytte pengene over til mindre klimarisikable aksjer. Det gir en ny markedsdynamikk.

– Alt dette skjer uavhengig av hva klimafornektere måtte mene og er noe alle bedriftsledere må ta stilling til når det gjelder innovasjon, marked og prisendringer, sier Stoknes.

• LES OGSÅ: 20 prosent av oljefondet kan styrke verden mot klimakatastrofer

I et scenario hvor samfunnet går mot det grønne skiftet med fornybar energi, sirkulær økonomi, smartere byer, ny kundeatferd, innovasjoner og effektivisering av mobilitet, gir dette sterke nye vekstmarkeder.

– Da må bedriften ha en strategi som er robust i et slikt scenario. Man må se på hvor dette kan gi økt lønnsomhet. Det er en spennende markeds- og omdømmeanalyse man må ta uavhengig av om man er klimafornekter eller ikke, sier Stoknes.

Sløsing av ressurser

Forfatteren forklarer at bedriftsledere må legge om produkt-portefølje, drift og forretningsmodell slik at de kan skape stadig mer verdier og større markedsandeler samtidig som de bruker mindre ressurser.

– Det å eliminere sløsing av ressurser er en inngang man kan konfrontere sjefen med dersom hun eller han er klimafornekter. Det er en stor strategimulighet uavhengig av hva man tenker om klimasaken, sier han.

• LES OGSÅ: Miljødirektoratet vil forby plastbestikk

Han advarer at om man håndterer klimafornektere på en dårlig måte, kan det skape splid på arbeidsplassen. En måte å møte klimafornektere på, er å se på klimatiltak som en risikohåndtering.

– Selv om forskningen og politikere over all formodning skulle ta feil i sin risikovurdering av klimaendringene, har bedriften fått nye innovasjoner, produkter og energibesparende tiltak på plass.

Det er altså en omstilling av økonomien som bidrar til nye muligheter som samfunnet kommer til å gjennomføre uavhengig av hva klimafornekterne burde mene om saken.

– Det er uansett en fordel å legge om til smartere løsninger enn å drive med sløsing av energi. Det er alltid en konkurransefordel å ha tjenester og produkter med nyskapende design og høy ressurs-produktivitet.