Pandemien kom uventet og vi vet ikke hvor lenge den vil vare. Tidligere i høst kom det regler om bruk av munnbind på kollektivtrafikk i Oslo. Bildet: Nationaltheatret stasjon.Foto: Jil Yngland / NTB
Forskere mener pandemien har fellestrekk med krig
Kunnskap fra trening på, og håndtering av, væpnede konflikter kan hjelpe oss etter covid-19.
Professor Ole Boe ved USN Handelshøyskolen mener at krig og pandemier har noen fellestrekk.
Lest om ledelse. Det mener 47 norske og internasjonale forskere som har sett på hvordan militær psykologi og pedagogikk kan hjelpe sivilsamfunnet med å takle ettervirkningene av covid-19, skriver Universitetet i Sørøst-Norge på sine hjemmesider.
Ola Boe, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener kunnskap fra militærpsykologi er nyttig ved håndtering av pandemien. Foto Anita Myklemyr
– Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier Boe i artikkelen hos USN.
Boe er norsk redaktør for to bøker om «Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction», hvor 47 forskere skriver om erfaringer fra covid-19 opplevelser og håndtering i 16 land; Norge inkludert.
Trene på teknikker
I bøkene diskuteres teknikker for å håndtere pandemien på organisasjons- og individnivå. På individnivå fremheves blant annet trening på selvregulering og motstandsdyktighet, som – i kortversjon – går ut på følgende:
Tren på selvregulering Dette handler om evnen til å holde oppmerksomhet fokusert på et gitt mål, til tross for distraksjoner. Selvregulering og følelsesregulering kan ifølge forskerne også bidra til passende oppførsel (for eksempel å ikke sette oss selv og andre i situasjoner som innebærer risiko) og passende følelser (for eksempel å kontrollere sinne når vi skal håndtere forståelige frustrasjoner) under pandemien.
Tren på motstandsdyktighet Pandemien, og andre kriser, kan føre til dårlig tilpassede emosjonelle og adferdsmessige reaksjoner fra mennesker, skriver USN. Dette handler om å omforme negative hendelser til positive ressurser av håp og optimisme, samt å forebygge gjennom å beskytte mot fysiske og psykiske konsekvenser av katastrofer. Motstandskraft bygges gjennom å utvikle større fleksibilitet i hvordan vi tenker og føler.
Forskerne anbefaler også trening på å styrke karakterstyrken.
Boe har tidligere forsket på dette i Forsvaret, og blitt intervjuet om de 12 viktigste karakterstyrkene her i Dagens Perspektiv i artikkelen Slik leter Forsvaret etter de beste lederne.
Solidaritet
Forskerne opptatt av solidaritet, både på individ- og gruppenivå. De viser til at et solidarisk tankesett, kan være et av de viktigste bidragene for å bekjempe pandemier.
Professor Glenn-Egil Torgersen, som har bidratt i bokprosjektet, sier i pressemeldingen at i begynnelsen av pandemien så fungerte det solidariske tankesettet i de fleste land, også i Norge. Men så kunne vi se at det sprakk opp:
– Et godt eksempel er demonstrasjonene i Berlin og Paris, for ikke å snakke om i USA. I den vestlige verden har vi dyrket frem individet. Det gjør at tanken på fellesskapet, og viljen til å handle solidarisk blir vanskelig å hente inn i kriser, sier Torgersen.
Forskerne tar til orde for at det er viktig å bygge opp en felles forståelse for hvorfor det kreves samhandling og felles innsats, også når det kan gå på bekostning av tidligere vaner, ønsker og behov.
Torgersen tidligere, i sin stilling som professor ved Forsvarets høgskole, ledet forskningsprosjektet «Det uforutsette». Her formulerte de blant annet 10 tiltak for å forbedre beredskapen for uforutsette risikosituasjoner. Les om disse i denne artikkelen.
