Jobben kan gi deg et godt liv - eller ødelegge for det

Å ha en jobb gjør at vi trives bedre med livet. Det er en av hovedkonklusjonene i SSBs nye rapport om livskvalitet i Norge.

– Om du har en jobb eller står utenfor arbeidslivet viser seg å være en av de faktorene som betyr mye for hvor fornøyd du er med livet.

Det sier seniorrådgiver Elisabeth Rønning i SSB, en forfatterne bak rapporten.

Livet på jobben betyr mye

Det viser seg at de som er yrkesaktive jevnt over opplever høyere livskvalitet enn de gruppene som står utenfor arbeidslivet, både arbeidsledige, uføre og studenter. Unntaket er pensjonister, som ofte oppgir høy livskvalitet.

– Hvorfor er jobben så viktig?

– Det å ha en jobb å gå til gir deg tilgang til mye av det som er viktig for å ha det bra, forklarer Rønning, og ramser opp:

– Det gir deg økonomisk trygghet, følelse av mening i livet og en opplevelse av mestring, at du får brukt evnene dine. Og ikke minst gir det et sosialt fellesskap. Alt dette bidrar til økt livskvalitet, forklarer hun.

26 prosent fornøyde med livet

Blant alle sysselsatte svarer 26 prosent at de har høy tilfredshet med livet, 55 prosent middels og 19 prosent at de har lav tilfredshet med livet.

Det er første gang livskvaliteten i den norske befolkningen kartlegges så grundig. Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet og Bufdir og undersøkelsen ble sendt ut til 40.000 nordmenn i mars i år, altså akkurat da koronapandemien traff Norge.

Rønning mener det kan ha påvirket resultatene noe, men at forskjellene i livskvalitet mellom ulike grupper sannsynligvis ikke er ulik en normalsituasjon.

Hva er livskvalitet?

– Hva menes egentlig med livskvalitet?

– Livskvalitet handler om hvordan vi har det, hvordan folk opplever sitt eget liv, om folk opplever mening, om de føler at de mestrer livet og om man har en overvekt av positive eller negative følelser, forteller Rønning.

De som har besvart undersøkelsen har blant annet svart på spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?».

Rønning peker på at i tillegg til hvordan man opplever sitt eget liv, som er den subjektive delen av livskvalitet, så finnes det også mer objektive sider ved livskvaliteten vår, som økonomisk frihet, jobb, trygghet, helse og sosiale fellesskap. Alt dette er omtalt i rapporten, sammen med mer materielle levekår, for å se hvilke faktorer påvirker hvor bra folk har det.

Og jobben er altså en av de faktorene som påvirker hvordan folk har det aller mest.

Rapporten har også sett nærmere på hva det er ved jobben som bidrar til å øke livskvaliteten vår, og hvilke sider ved arbeidslivet som tvert imot kan ødelegge for hvor fornøyde vi er med livet.

– Livet på jobben viser seg å være viktig for hvor bra vi har det, forteller Rønning.

Være med å bestemme

Det er spesielt noen sider ved jobben som henger sammen med god livskvalitet.

En av de viktigste faktorene er i hvor stor grad du får være med på å ta beslutninger. Over halvparten av norske arbeidstakere opplever at de har god medbestemmelse. Men de som får påvirke mer på jobb, trives også bedre.

Blant de som opplever at de har stor innflytelse over egen arbeidssituasjon er det 32 prosent som rapporterer om høy tilfredshet med livet. Det er en betydelig høyere andel enn gjennomsnittet blant de yrkesaktive, der 26 prosent rapporterer at de er tilfredse.

– Det å kunne være med å bestemme hvordan du skal utføre jobben, viser seg å være viktig for folks trivsel, sier Rønning.

Dette stemmer godt med resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen SSB publiserte i sommer, som viser at ledere er blant de yrkesgruppene som trives best på jobb. En av grunnene til det kan være at ledere har stor beslutningsmakt.

Vil bruke det man kan

En annen viktig egenskap ved jobben er om den gir deg anledning til å bruke kunnskapen og ferdighetene dine.

– De som har en jobb som er relevant og der de får brukt kompetansen sin, skårer mye høyere på tilfredshet, forteller Rønning.

Tre fjerdedeler av befolkningen oppgir at de får brukt sin erfaring og kompetanse på jobb. Blant de som opplever at de har gode eller svært gode muligheter for det er det 29 prosent som oppgir høy tilfredshet med livet – 3 prosentpoeng mer enn i hele den yrkesaktive befolkningen. Og det er hele 18 prosentpoeng mer enn de som oppgir at de i liten grad får brukt kompetansen sin (der har 11 prosent høy tilfredshet).

Men det er ikke alt ved arbeidslivet som bidrar til økt livskvalitet.

Hva ødelegger livskvaliteten?

Frykter du å miste jobben, går det utover hvor godt du har det i livet. SSB-undersøkelsen, som ble gjennomført i mars, viser at det var om lag 26 prosent av norske arbeidstakere som da opplevde at de var i fare for å miste jobben.

Her er nok tallene påvirket av koronakrisen, bemerker Rønning. Tilsvarende tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø som ble gjennomført i 2019 viste at bare 10 prosent var redde for dette.

Blant de som opplever at de har en utrygg jobb er det 29 prosent som har lav tilfredshet med livet, det er 10 prosent flere enn blant sysselsatte i alt.

På samme måte som god medbestemmelse kan øke livskvaliteten, kan lite innflytelse ødelegge for den.

De som opplever at de i liten grad kan påvirke egen arbeidssituasjon har redusert livskvalitet i forhold til resten av befolkningen. I denne gruppa er det over dobbelt så mange som har lav tilfredshet med livet generelt (35 prosent), sammenliknet med snittet i den yrkesaktive befolkningen (19 prosent).

Utmattet etter jobb

Og på samme måte som at det å få bruke kompetansen på jobb sin gir god livskvalitet, ser det ut til at de som ikke har denne anledningen, påvirkes negativt.

Blant de som har liten mulighet for å bruke kompetansen sin på jobb, er det 38 prosent som har lav tilfredshet. Det er nesten dobbelt så stor andel som blant arbeidstakere generelt (19 prosent).

Rønning peker også på at de som ofte kommer hjem fra jobb enten fysisk eller psykisk utmattet oppgir lavere livskvalitet enn andre. Her er bildet likevel litt mer sammensatt.

– Dersom du har en meningsfull jobb og trives godt, tåler du kanskje mer, sier hun og viser til Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, der blant annet bønder og leger er yrkesgrupper som trives best i jobben, samtidig som de er yrkesgrupper med jobber som er fysisk og psykisk krevende.