Annonse
Illustrasjonsfoto. Oslo Taxi. Foto: NTB scanpix
Synspunkt
Taxiforbundet

Skremmende mangel på rettskaffenhet

Atle Hagtun er redaktør i Norges Taxiforbund.

SYNSPUNKT: I Dagens Perspektiv 30. oktober skriver Wallin Andreassen at han altså mener det er synd at en virksomhet som er tatt for lovbrudd, og som har moms- og skatteunndragelser som konkurransefaktorer, må avvikle. Jeg mener det er en skremmende mangel på rettskaffenhet.

Ubers forretningsmodell representerer også «løsarbeidersamfunnet», gjennom flytting av verdiskaping og makt fra norske næringsutøvere til eiere i et skatteparadis. I realiteten er det sosial dumping satt i system.

Jeg tror de fleste i Norge vil sette pris på at en slik virksomhet avvikler. Så burde samfunnet og voksne mennesker fortelle de unge som synes det er leit, at et tilbud om drosje til halv pris ikke er mulig hvis man mener at drosjesjåfører fortjener lønn for arbeidet og samtidig skal betale skatter og stadig høyere avgifter.

I kraft av å være utnevnt som en ekspert på delingsøkonomien, har Andreassen konsekvent forsvart Uber. Selskapet har jo vært selve fyrtårnet i delingsøkonomien. Norske medier kjøpte denne fortellingen rått.

Derfor er det svært interessant at Andreassen i dette innlegget gir oss rett i at Uber likevel ikke er et delingsøkonomiselskap.

Så kan man jo spørre hva Uber da hadde i innstillingen fra Delingsøkonomiutvalget å gjøre.

Svaret er: Ingenting. Men det satt mange venner av Uber der, som benyttet muligheten til å behandle yrkestransportloven, slik at Ubers piratvirksomhet skulle kunne belønnes med lovliggjøring.

Det utvalget «glemte», og mange andre med dem, er at lovverket har en samfunnsmessig begrunnelse. Den sittende regjeringen uttrykker dette godt i sin erklæring fra 2013: «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag». 

Derfor er det ikke fremmet noen radikale endringsforslag så langt. Det gjenstår å se om det kommer, og om samfunnsoppdraget skal avvikles. Ingenting fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet tyder på det.

Uansett vil det da bli en annen debatt – på transportpolitiske premisser.

Ifølge Andreassen er poenget at «Uber-lignende selskaper står for noe nytt som kan utvikle persontransportnæringen i Norge – til glede for kundene».  Hva da?

Han har tidligere hevdet at Ubers teknologi gir lavere transaksjonskostnader, og er årsak til at tjenesten ble billigere. Men drosjene bruker samme teknologi, og det er like enkelt å bestille taxi gjennom en app som Uber.

Uber klarte å etablere et stort, svart marked i Oslo basert på lave priser – en kombinasjon av subsidier, moms- og skatteunndragelser på sjåførenes hånd og underbetaling av innsatsfaktorer som bil og arbeidskraft. Som de har gjort i alle land de har forsøkt seg. Er det et forbilde?

Er det modellen med all makt til en utenlandsk plattformeier, og slavekontrakter for dem som skal gjøre jobben, som er det innovative? Løsarbeidersamfunnet?

Uber kom et stykke på vei med å skaffe en internasjonal markedsmakt med sin app. De lyktes i USA og noen andre markeder med å presse fram et delt lovverk med særrettigheter for «ridesharing». I Europa går ikke dette. Her er det likhet for loven.

Det bør hele Norge være glad for.

Dessuten gir det endelig grunnlag for å diskutere delingsøkonomi og transportpolitikk hver for seg. 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse