Magne Lerø: EU prioriterer krig framfor klimakutt

LEDER. For et år siden pekte kommentatorer og eksperter på at EUs kamp mot klimautslipp kunne bli nedprioritert om høyresiden med et godt innslag av ytterste høyre, vant valget til EU-parlamentet til sommeren. Høyresiden ligger an til å gjøre et godt valg. Men EU har alt av andre grunner flyttet klima lenger ned på prioriteringslisten. 

I EUs femårsplan fram til 2029 er kampen mot klimautslipp nedtonet til fordel for forsvar, sikkerhet, konkurranseevne, energi og migrasjon. I forrige femårsplan sto det grønne skiftet øverst.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen sier til Vårt Land at EU strategiske agenda er basert på den verden vi lever i og at han har forståelse for at EU justerer kursen, men han synes ikke det kan leses slik at klima er blitt mindre viktig for EU.

Bjelland Eriksen forstår det slik EU ønsker han skal forstå det. De snakker ikke høyt om at klima skal nedprioriteres. I EU snakkes det fortsatt varmt om bekjempelse av klimautslipp. Men det blir mer ord og mindre handling.

Det er helt andre toner å høre fra Philippe Lamberts, som er talsperson for de grønne i EU-parlamentet. Han har vanskelig for å tro det han ser, at EU åpenlyst nedprioriterer klima. Derfor svinger han pisken.

Protest fra bøndene

Det er flere måneder siden vi fikk de første signalene om at EU i det minste måtte sette bremsene på i sitt klimaengasjement. Det var knyttet til sterke protester fra bøndene i flere EU-land mot økte CO2-avgifter og andre klimatiltak som rammet bøndene økonomisk. Bøndene ga klar beskjed om at de ikke ville finne seg i å bli ofret på klimapolitikkens alter.

EU-ledelsen i Brussel måtte ta inn over seg at det ikke nytter å innføre kostbare klimatiltak hvis store – og sterke – deler av befolkingen opplever at det er de svakeste som først og fremst rammes. Klimatiltak og forskjeller ble knyttet sammen.

Det ble et krav at klimatiltak skal ramme rettferdig. Det samme sies fra rødgrønt hold her hjemme. Sp vil ikke at det skal innføres høyere CO2-avgifter dersom dette første og fremst rammer bønder og folk på landsbygda. SV er opptatt av å knytte strengere klimatiltak sammen med krav om at de rike må bidra mer.

I Storbritannia har statsminister Rishi Sunak sagt at regjeringen ikke vil innføre klimatiltak som slår ut urettferdig.

Det som først og fremst har fått konsekvenser for EUs nedtoning av klimasatsingen, er krigen i Ukraina. EU har innført en stor mengde sanksjoner som ikke har rammet Russland som forventet. Sanksjonene har dessuten fått negative konsekvenser for EU-landene.

EU-landene har gitt Ukraina våpen verd flere titalls milliarder og i tillegg gitt milliarder i humanitær støtte. I mars vedtok de en hjelpepakke verd 50 milliarder euro.

Flyktninger fra Ukraina

Det er kommet nærmere 7 millioner flyktninger fra Ukraina til EU-land. Dette koster hundrevis av milliarder hvert år og belaster både helsevesen og boligmarkedet. På sikt kan flyktninger som blir boende, bli en viktig arbeidskraftsressurs.

EU-landene må også øke bevilgningene til forsvar og sikkerhet, minst til to prosent av nasjonalbudsjettet.

Krigen i Ukraina, flyktninger fra Ukraina og økte forsvarsbevilgninger fører til press på velferdsordninger og flere fattige. Det skjer samtidig som EU-landene opplever lav vekst. Årlig vekst er høyere både i USA og Kina. Også Russland har høyere økonomisk vekst enn EU.

EU har inntatt taperposisjonen. I denne situasjonen er det ikke er sjakktrekk å føre valgkamp på at en skal fortsette i samme spor. Det er ytterpartiene på høyre side som er i framgang. Gjør de et godt valg, vil støtten til krigen i Ukraina trappes ned.

EU har ambisjoner de ikke makter å leve opp til. Først svekkes klimapolitikken. Deretter vil EU måtte nedjustere Ukraina-støtten. Det vil skje uavhengig av om Donald Trump eller Joe Biden vinner valget i USA.

EU vil redde klimaet og stå vakt om demokratiet og hvert lands rett til å velge sin egen framtid. Det er utmerkede mål. Men EU må innse at de er i ferd med å miste den posisjonen de ønsker å ha i verden. Da gjelder det å være realistisk og opptatt av å finne samlende løsninger.

EU står sterkt, men de står på bevegelig grunn. De må skaffe seg et stødigere ståsted og meisle ut en politikk med bredere oppslutning enn det EU-kommisjonen har lykkes med så langt.