pris og rente

Intervjuet: Ingen gratis lunch med euro

Mens norske politikere sloss om milliarder til gode formål i bygd og by, frykter Norges Bank at mer bruk av oljepenger over statsbudsjettet vil gjøre det nødvendig å heve rentenivået enda mer. Kronekursen har styrket seg 12 prosent det siste året i forhold til de landene norsk industri konkurrerer mot. Resultatene har ikke latt vente på seg. Flere tusen arbeidsplasser er allerede lagt ned eller flyttet utenlands. Nå tar Statistisk sentralbyrå (SSB) til orde for innføring av euro i Norge for unngå problemet med kurssvingninger, og dermed bidra til å redde norske arbeidsplasser.

Publisert Sist oppdatert

Vår reporter Henrik V. Ebne spør førsteamanuensis Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole om dette er en god idé.

Vil innføring av euroen redde norsk industri?
Mitt utgangspunkt er det motsatte av SSBs. Det finnes mange gode politiske grunner til å gå inn i EU. Men de økonomiske forholdene trekker i motsatt retning. Innføring av euro i Norge, gitt at det er politisk mulig, vil neppe være noen rask løsning for å redde konkurranseutsatt næringsliv.

Hva ville skje med euro i norske lommebøker?
Det finnes ingen gratis lunch. Euro i Norge ville føre Norge tilbake til situasjonen under fastkurspolitikken for tre-fire år siden. Det vil si at finanspolitikken blir eneste måte å regulere økonomien på. I klartekst vil det si at skatter, avgifter og offentlige innkjøp er det som kan benyttes for å stabilisere økonomien.

Men euroen ville gitt lavere rente?
Jo da, rentenivået ville droppet til 3,25 prosent. Å tro at man kan få både lav rente og lave skatter, er urealistisk uten kraftige kutt i offentlige tilbud.

Vil det si at velferdspolitikken må ofres på inflasjonsalteret?
Inflasjonen er ikke hellig, og vi kan leve med en viss overoppheting. Inflasjonen kan være 2,5, 2,75 eller 3 prosent uten at det blir en katastrofe. Men den kan ikke være galopperende. Å unngå at inflasjonen løper løpsk med euro og lav rente, vil dermed bli en ekstrem utfordring for politikerne. For hvilke velgere ville like økt skatt eller kutt i offentlige tilbud.

Hva er verst av høy kronekurs eller høy inflasjon?
Resultatet blir omtrent det samme. Høy kronekurs svekker industriens konkurranseevne. Hadde vi innført euroen, ville vi fått en tilsvarende svekkelse i form av høyere inflasjon i Norge enn i resten av EU.

Men er ikke poenget at euroen ville kreve en politikk som holder inflasjonen under to prosent?
Nei, Den europeiske sentralbanken (ECB) er ikke opptatt av to prosent inflasjon over alt i EU-området samtidig. Det er gjennomsnittlig inflasjon i euroområdet de styrer etter. Norge ville blitt et marginalt land i euroområdet, noe som betyr at inflasjonen i Norge godt kan ligge høyere enn to prosent.

Så euro i Norge betyr at vi kan ha lav rente, selv om inflasjonen stiger?
Ja, vi kan i teorien ha eurorente. La være å stramme inn i finanspolitikken, slik at inflasjonen stiger en tid. Men konsekvensen for norsk konkurranseutsatt industri, vil som nevnt bli tap av arbeidsplasser. Mekanismene vil altså bli litt annerledes enn høy kronekurs, men effekten blir den samme.

Politikerne er altså i lomma på sentralbanksjefen, uansett om han sitter i Oslo eller Frankfurt?
Både og. Det er politikerne som har gitt Norges Bank det mandatet om inflasjonsmålet pengepolitikken skal styres etter. Dermed har politikerne indirekte gitt seg selv visse rammebetingelser. Politikerne kan selvsagt ombestemme seg og si at inflasjonsmål ikke er noe særlig fordi renten blir for høy, og for eksempel bestemme seg for å gå inn i EU og innføre euro, og dermed la Duisenberg overta styringen av rentenivået i stedet for Gjedrem.

Sentralbanken i EU vil være tøffere fordi de selv kan bestemme både mål og midler. Og i øyeblikket styrer de etter et ekstremt ambisiøst mål for en inflasjon på under to prosent.

Hva skal norske politikere da gjøre når industriarbeidsplassene forsvinner uansett om vi innfører euroen eller beholder krona?
Den fundamentale beslutningen i norsk økonomi er om det skal brukes mer oljepenger. Det er politisk enighet om at det sakte og forsiktig skal brukes flere oljekroner gjennom den såkalte handlingsregelen. At den jevne velger synes vi skal bruke enda mer, blir da et problem.

Vil det si at Finansdepartementets standpunkt, om at en krone er en krone uansett hvor den brukes, står for fall?
Sannheten ligger nok midt imellom. Dogmet om at noen kroner ekstra vil bli den rene økonomiske svartedauden er nok overdrevet. Det er klart at forskjellig bruk av en krone, påvirker inflasjonen på ulikt vis.

Så Fremskrittspartiets forslag om bruk av penger på helse og eldreomsorg i utlandet vil ikke nødvendigvis knekke økonomien?
Fremskrittspartiet går nok litt langt. Og deres økonomiske teorier er nok litt vel optimistiske. Sannheten ligger nok et sted midt imellom dagens dogmer og Frps nye teorier. Handlingsregelen for bruk av oljepenger er en grei guide etter min mening.

Powered by Labrador CMS