markedsføring

Kunder i ­hoftehøyde

Forleden kveld gjorde jeg et spennende eksperiment.

Publisert Sist oppdatert

Jeg spurte min datter på sju år om hva som gjør tennene hennes hvitere? - Colgate, lød svaret. Jeg stilte et nytt spørsmål: - Hvor kjøper vi Colgaten, da? Svaret kom kontant: På Rema, pappa - det er jo der vi handler. Jeg prøvde enda et spørsmål: - Hvilket godteri har tre overraskelser? - Kinderegg.

Riktignok har jeg jobbet med markedsføring i hele mitt liv, men er andre barn like merkebevisst som min datter? Hvor mange barn er egentlig forhåndssolgt på hvor mange forskjellige merkevarer?

Handleturer sammen med barn kan bli et mareritt. De skriker og hyler og nekter å passere kjeksdisken før du har lagt yndlingskjeksen deres i handlekurven. De største fristelsene er selvfølgelig plassert på de stedene i butikken hvor du oppholder deg i lengst tid, for eksempel foran kassaapparatene. Der ligger det ofte sjokolade uten papir i nesehøyde foran barna.

Salgstriks

Butikkene har mange salgstriks, strategisk vareplassering er stikkordet. Det forundrer meg om kjedebutikkene ikke tenker systematisk på barna når de planlegginger sin vareplassering.

Kjedebutikker er veldig bevisste på å appellere til småbarnsfamiliene, og det skulle bare mangle om de ikke tenkte slik. Det er nemlig småbarnsfamilier som handler mest dagligvarer. Det er hos dem butikkene henter brorparten av sin omsetning. For at barna dine skal delta aktivt og pågående som kunder når de er i butikken sammen med deg, så har noen butikker hentet virkemidlene fra fornøyelsesparker.

Sist lørdag handlet min datter og jeg på Ultra på Bryn. Der var det store apelignende dukker som beveget seg og spilte musikk. Like ved bananene. Ved meieriproduktene var det plassert kyr som rautet, akkurat da vi passerte. Ved Prior-produktene kom det høner ut av veggen og verpet egg som ble hengende i en snor. Denne iscenesettelsen av merkevarer gjorde handleturen meget morsom for min datter. Når dagligvareutvalget i tillegg er supplert med leketøy, som logisk sett ikke har noe å gjøre blant bleier og tannkremtuber, fungerer fristelsene som et limpapir på henne.

Skrekken er det pinlige øyeblikket når barnet ditt går i fullstendig i vranglås, hyler og skriker og legger seg flat på gulvet fordi du har nektet poden din en kjekspakke. Med hele butikkens oppmerksomhet skal det mye til for å stå imot. Men, gir man etter for hylingen, er det et tegn på at barnet ditt er bortskjemt av dårlige foreldre.

Impulsfaktoren

Barn er akkurat som voksne når de er i butikken: Jo flere produkter de ser, desto mer vil de ha. Sett fra kjøpmannens side blir barn betraktet som kunder i hoftehøyde. De fungerer som et par ekstra øyne som hjelper deg å lete fram de varene som du eller sikkert ville ha kjøpt, fordi du ikke så dem.

Når vi vet at halvparten av de varene vi har med oss ut av butikken ikke var planlagt å kjøpe på forhånd, er dette med barn i butikken et interessant fenomen. Når det gjelder kjøp av godterier, teller impulsfaktoren over nitti prosent, sier forskningen. Impulsfaktoren handler om å se, få lyst på og kjøpe. Regelen er at jo lengre tid du tilbringer i butikken, og jo flere øyner som ser varene for deg, desto mer kjøper du.

Påminnelser

For å utnytte barnas spontanitet, kan butikkene legge inn påminnelser underveis på handlerunden. Det skjer ved at den samme varen blir utstilt flere steder i lokalet for å øke få-lyst-på-følelsen. Går du og barnet ditt forbi brusen som er plassert like innenfor inngangsdøren, kan det likevel hende at du tar med deg noen flasker når du møter brusen igjen senere på rundene, denne gangen plassert inne i et gjennomsiktig kjøleskap. Da barnet ditt så brusen første gang, klarte det å styre sin begeistring. Men når barnet ditt møter brusen igjen enda en gang til, denne gangen lenger inne i butikken, så er lysten blitt så trigget at du like godt kan legge noen flasker i handlekurven - hvis ikke blir det baluba.

Powered by Labrador CMS