Statkraft truer Nord Pool

Da Stortinget vedtok å liberalisere kraftmarkedet, forutsatte det at konkurransen skulle holde strømprisene i sjakk. I dag kan statens eget kraftselskap, Statkraft, bli en fare for hele konkurransesystemet.

- Vi er bekymret over utviklingen ved at det blir mer og mer sentralisering i kraftbransjen. Det er en klar utfordring. Det sier leder for markedsovervåkningsavdelingen ved Nord Pool, Sven Per Lønne.

Nord Pool er verdens største kraftbørs. Her selges og kjøpes kraft - her er det også mulig å handle kraftkontrakter - som man handler aksjer på en vanlig børs. I fjor ble det handlet for nærmere 390 milliarder kroner.

Lønne viser til at det i løpet av de siste fem årene har skjedd en rekke oppkjøp i kraftbransjen. Det har blitt stadig færre selskaper, og de største selskapene i Norden har blitt større.

- For at markedet skal fungere tilfredsstillende, må det være en viss spredning av aktørene, altså konkurranse. Foreløpig føler vi oss bekvemme med situasjonen, men vi er redd en videre konsentrasjon vil gjøre at markedet ikke fungerer som det skal, sier han.

- Hva er dere redde for?

- At forutsetningene for en reell konkurranse forsvinner ved at så mye markedsmakt samles hos de store produsentene.

- Hva mener dere om posisjonen til Statkraft?

- Statkraft er en av de store produsentene i Norden, og markedskonsentrasjonen blant disse bør ikke forsterkes i forhold til i dag. Dette er jo også det de ulike nordiske konkurransemyndighetene har uttalt i ulike fora, sier Lønne.

KRAFTMONOPOLISTEN

Statkraft er landets desidert største kraftselskap, med en årsproduksjon på 42 TWh. I tillegg til sin egen kraftproduksjon har det i løpet av en kort periode kjøpt seg inn i en rekke andre selskaper landet rundt. Samtidig som Statkraft selger og kjøper kraft gjennom Nord Pool, er selskapet også en viktig aktør når det gjelder handling av kraftkontrakter over børsen.

- 1. januar i år hadde totalt 328 kraftselskaper konsesjon for å omsette kraft i Norge. Som Norges desidert største aktør i kraftmarkedet troner Statkraft på toppen i det norske markedet.

Selskapet produserer 35,8 prosent av all kraft i Norge i dag, og det er ingen andre kraftselskaper som er i nærheten av Statkrafts posisjon. Ifølge tall fra NVE, Norges vassdrags- og energivesen, kommer de tre kraftselskapene BKK, E-CO Vannkraft og Norsk Hydro på plassene bak, med 6,8 prosent hver av produsert kraft til markedet.

Statkraft har i tillegg til sin egen dominerende størrelse eierandeler i en rekke andre kraftselskaper. Blant annet eier det 100 prosent av Trondheim Elektrisitetsverk, 45,5 prosent av Agder Energi, 49,9 prosent av BKK, 66,6 prosent av Skagerak, vel en tredel av Sira-Kvina Kraftselskap, og 44,1 prosent av svenske Sydkraft.

Dette er ikke bare passive eierandeler. Et stort kraftselskap som Sira-Kvina Kraftselskap er organisert på en slik måte at det selger kraften gjennom eierne, det vil si at store deler av kraften det selger, går gjennom Statkraft.

STOPP!

I den relativt korte perioden kraftmarkedet har vært liberalisert, har Konkurransetilsynet allerede forsøkt å stoppe to av Statkrafts oppkjøp og planlagte oppkjøp. Det ene er Agder Energi og det andre Trondheim Energiverk. Begrunnelsen var at Statkraft vil få for stor markedsmakt, blant annet gjennom økt evne til å ta høye priser i perioder med begrensede importmuligheter.

- Statkraft med alliansepartnere har nådd en grense for hvor store de kan bli i Norge. Det er bakgrunnen for at vi har stoppet forsøk på oppkjøp, og for at vi nå vurderer situasjonen fortløpende, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynets oppgave er ikke å regulere kraftprisene, men å sørge for en effektiv konkurranse, slik at ingen av aktørene kan utøve markedsmakt ved å ta høyere priser enn man kunne tatt med en tilfredsstillende konkurranse. Det betyr igjen at myndighetens viktigste oppgave blir å sørge for at det opprettholdes en situasjon med flere konkurrerende kraftprodusenter.

- Vi har gjort tiltak for å sørge for at konkurransen opprettholdes, sier Skaar. Han viser til at Konkurransetilsynet har innført et system for en kontinuerlig overvåkning av kraftmarkedet sammen med NVE. Overvåkningen ble etablert nettopp for å ha et redskap som kan gi indikasjoner på markedsmakt.

- Hvorfor kan ikke Statkraft bli større?

- Da får selskapet en for stor del av produksjonskapasiteten, noe som igjen gir grunnlag for markedsmakt, sier han.

PÅ KOLLISJONSKURS

Statkrafts visjon er å være en ledende aktør i Europa innenfor miljøvennlig energi. I dag er selskapet Nordens største produsent av elektrisitet, og Nordens tredje største kraftprodusent. Veksten har blant skjedd ved at Statkraft de siste årene har fått milliardoverføringer fra staten flere ganger. I 2001 fikk selskapet tilført seks milliarder kroner i ny egenkapital og i 2003 fire milliarder kroner. Pengene ble brukt i det norske kraftmarkedet og ved kjøp utenfor landets grenser.

- Vi er ikke enig med Konkurransetilsynet i at vi har blitt for store til at konkurransen fungerer tilfredsstillende i det norske markedet. Dessuten er vannkraftmarkedet et så volatilt marked at det ikke er mulig å forutse en utvikling, selv om vi kontrollerer store deler av det. Vi er således uenig i de vedtakene som er fattet, sier konserndirektør for produksjon og marked i Statkraft, Jørgen Kildahl.

Han mener det er feil å se på Norge som ett kraftmarked. I og med at Nord Pool fungerer som en felles nordisk kraftbørs, må Statkraft sees i det perspektivet, sier han. Der er Statkraft en av fire store aktører. I Sverige er det Vattenfall, i Finland Fortum og i Danmark Dong som utgjør de store aktørene. Statkraft er stor, men ikke dominerende, i nordisk sammenheng, er deres mening.

- Vi er likevel innstilt på å følge opp vedtakene og å avhende selskapene, sier han. Uten at dette er gjennomført ennå.

STOR KRAFTTRADER

Statkraft er ikke bare den desidert største strømleverandøren i Norge. Selskapet er også, gjennom selskapet Statkraft Energi, en stor aktør som trader på Nord Pool. Selskapet hadde i fjor en omsetning på over to milliarder kroner.

Nærmere 200 selskaper er godkjente på Nord Pool som finansielle aktører. Det er ikke kraftselgere, men rene finansselskaper som handler kraftkontrakter tilsvarende aktører på en vanlig børs. Andre igjen kan handle gjennom disse.

Hver dag klokka 12.45 fastsettes en ny strømpris, den gjelder ett døgn frem i tid. Da slippes handelen løs, og fungerer som en auksjon. Kontraktene kan handles inntil fire år frem i tid, fordelt på døgn, uker, måneder, kvartaler og år.

Det er særlig i perioder der det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av strøm, og der strømprisen endrer seg fort, at det kan være lønnsomt å handle strømkontrakter. Høsten 2002, da strømprisen mer enn doblet seg i løpet av kort tid, var også virksomheten i strømkontraktmarkedet intens. Et godt utgangspunkt for å tjene penger er da å vite mest mulig om hvordan strømtilførselen blir fremover.

Konserndirektør Kildahl vil ikke si hvor stor den finansielle virksomheten til Statkraft er på Nord Pool.

- Men vi er blant de tre største selskapene der, sier han. Statkraft handler kraftkontrakter for opptil flere hundre TWh i løpet av et år.

Nord Pool vil heller ikke oppgi hvem som er de største selskapene i tradingsystemet deres, men viser til listen over de registrerte selskapene.

KAMP OM TRØNDELAG

Statkraft har foreløpig bare delvis fullt opp Konkurransetilsynets krav om å selge seg ned i markedet. Kjøpene av deler av Agder Energi, BKK og Skagerak ble godkjent ved at Statkraft solgte seg ned i andre kraftselskap som går inn under dette fysiske kraftmarkedet, blant annet Hedmark Energi.

Statkraft har imidlertid ikke fullt Konkurransetilsynets pålegg om å selge seg ut av Trondheim Elektrisitetsverk, eller alternativt å selge seg ned i andre selskaper i dette området.

- Vi har fått en frist, uten at jeg vil gå ut med når den utløper, sier Kildahl.

- Hvor mye betyr dette vedtaket for dere?

- Det er klart hemmende for vår ambisjon om å vokse, uten at jeg vil gå inn på noen summer. Men det kan dreie seg om flere milliarder kroner, sier konserndirektøren.

Mens statkraftdirektøren er opptatt av vekst og en stadig sterkere posisjon, er Konkurransetilsynet mer opptatt av at den dominerende stillingen kan føre til økte strømpriser for forbrukerne.

- Er dere redd for at for stor markedsmakt vil eller kan føre til høyere strømpriser?

- Når en bedrift har markedsmakt, betyr det at bedriften vil kunne tjene på å heve prisene og redusere produksjonen. Konsekvensen av utøvelse av markedsmakt er i siste instans høyere strømpriser for forbrukerne, sier avdelingsdirektør Skaar i Konkurransetilsynet.