NHO vil gjøre Oljefondet til eget selskap

I høringssvaret til NHO om ny sentralbanklov, som ble publisert onsdag – 10 dager etter den ordinære høringsfristen, går det frem at de ønsker at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, skal skje i et eget særlovselskap utenfor sentralbanken.

Innstillingen er i tråd med Gjedrem-utvalgets anbefaling, men i strid med det en samlet fagbevegelse og aktører i finansbransjen ønsker.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om en pågående hanekamp i Norges Bank, der sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondsjef Yngve Slyngstad er rykende uenig om hvor fondet bør plasseres.

• Deres endelige høringssvar ble klart torsdag 26. oktober

Liknende uenigheter har herjet internt i NHO. I to av de største og mest innflytelsesrike landsforbundene satt det langt inne å omfavne et høringssvar som anbefalte å skille fondet fra sentralbanken.

I et høringssvar som ifølge Norsk olje og gass ble sendt til departementet ved en feiltakelse, ser moderorganisasjonen seg nødt til å påpeke uenigheten:

«Norsk olje og gass støtter en modell der SPU blir værende i Norges Bank, men under et eget styre ledet av sentralbanksjefen. Med to adskilte enheter vil det etter deres vurdering være lettere å tilpasse kompetanse og sammensetning i styringsorganene til oppgavene,» heter det i dokumentet.

– Her har det skjedd en misforståelse. Her er vi alle venner, sier informasjonsrådgiver Anders Robertson Høgalmen en knapp time etter at forbundet ble konfrontert med opplysningene.

Han opplyser at Norsk olje og gass kommer til å endre sitt standpunkt og stille seg bak NHOs anbefaling. Dette vil så oversendes departementet i en ny versjon, noe som bekreftes av NHO sentralt.

Demokrati er forutsetningen

Men heller ikke den største foreningen i NHO, Norsk Industri, er uten reservasjoner.

– Dette har vært en svært vanskelig sak for oss, sier direktør Knut E. Sunde i foreningen til Dagens Perspektiv.

Han forteller at meningene har vært mange, og at diskusjonene med NHO sentralt ikke bare har vært enkle.

– Det er viktig for oss at fondet helt og holdent – fullstendig – er under demokratisk styring. Det må være en forutsetning for utskillelse, understreker han.

Sunde var, sammen med daværende sjeføkonom Dag Aarnes i NHO, blant de som ble spurt om innspill da Gjedrem-utvalget laget sin utredning. Da fortalte de om hvordan NHO håndterer sitt eget krisefond, som teller milliarder.

– Men det var før utskillelse fra Norges Bank i det hele tatt var på agendaen, sier Sunde.

NHO har et eget styre som håndterer dette fondet. En slik løsning legges frem som en salgs «plan B» av utvalget, og det er dette fagbevegelsen og bransjen ønsker. Det samme vil Norsk olje og gass.

– Vi mener at sentralstyret til Norges Bank overhode ikke har kompetansen som skal til for å håndtere fondet på best måte. I NHO har vi egne eksperter som spesialiserer seg på slikt, og det bør også Oljefondet ha, mener Sunde.

– Grunnen til at vi ikke har sagt noe på høringssvaret er forsikringen om at en utskillelse skal innebære full demokratisk kontroll. Det skal på ingen måte være fritt frem for Wall Street å ta over dette, sier Sunde.

– Vi tvilte oss frem til konklusjonen, innrømmer sjeføkonom Øystein Dørum.

Tvil

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, avdramatiserer det hele i et intervju gjort før Norsk olje og gass endret standpunkt.

– Her er vi et fellesskap, og derfor mente vi det var rett å ta med synet til Norsk olje og gass i svaret. Det trenger du ikke lese noe mer i, sier Dørum.

Men at avgjørelsen har vært vanskelig, legger han ikke skjul på.

– Vi tvilte oss frem til denne konklusjonen, innrømmer han.

Problemstillingene i diskusjonene har vært de samme som de øvrige aktørene har hatt: kompetanse i styret og forholdet mellom pengepolitiske avgjørelser og forvaltning av fellesformuen. Han understreker at deres avgjørelse også legger til grunn langsiktigheten i fondet.

– Det er jo dette som er viktig, men som få snakker om. Fondet er til for generasjonene som kommer, og skal vare i tiår fremover, helst 100.

Finansdepartement vil stå for utnevnelsene til styret i et eventuelt særlovselskap. Departementet vil også fortsatt sette den strategiske referanseindeksen for fondet, som blant annet sier hvor mye som skal investeres i aksjer og obligasjoner. På den måten vil dagens investeringsstrategi videreføres selv om fondet skulle skilles fra sentralbanken.

Ulike funksjoner

NHO skriver i høringssvaret at de oppfatter forvaltningen av SPU og Norges Banks oppgave som sentralbank som «to distinkt ulike funksjoner». I tillegg vil en eventuell svikt i kapitalforvaltningen kunne svekke tilliten og omdømmet også til sentralbankvirksomheten og dermed kunne true sentralbankens uavhengige stilling, mener organisasjonen – helt i tråd med Gjedremutvalgets analyse.

«Begge deler taler etter NHOs syn for å etablere SPU som eget særlovselskap, slik utvalget foreslår. Dette åpner for et styre for SPU med kompetanse som er mer målrettet enn det et styre for hele Norges Bank kan ha. Et særlovselskap vil også gi klarere ansvarslinjer,» mener de.

Et eventuelt skille må imidlertid ikke endre SPUs funksjon, slår NHO fast i sitt høringssvar.

«SPU skal ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner. Fondet eies av det norske folk. Det fordrer en demokratisk forankring av styret og forvaltningen,» skriver NHO, og understreker at overordnede hensyn som generasjonsperspektivet og koblingen til budsjettpolitikken må vektlegges fremfor kortsiktige gevinster.

«Dette må også sikres ved en endret organisering,» heter det i svaret til departementet.

Akademisk uenighet

Flere politikere Dagens Perspektiv har snakket med har fremhevet sentralbankens eget høringssvar som det viktigste. Mye tyder imidlertid på at det ikke vil innebære en klar anbefaling.

Politikerne kan således få en svært vanskelig oppgave når saken kommer opp for Stortinget til våren.

For en klar anbefaling har heller ikke kommet fra arbeidsliv eller akademia. Torger Reve ved BI har tidligere anbefalt en utskillelse, men legger langt mer vekt på at et eget styre med spesialkompetanse kommer på plass.

I en gjennomgang gjort av Norges Handelshøyskole skisserer tre finansprofessorer flere løsninger, hvorav to mener et eget styre innenfor rammeverket til sentralbanken er best.

– Ledende finansøkonomer viser til at suksessen til forvaltningen av fondet først og fremst ligger i referanseindeksen som er gitt av Finansdepartementet og hvordan Norges Bank har implementert denne på en kyndig og kostnadseffektiv måte. Norges Bank har imidlertid blitt kritisert for innslaget av spekulative veddemål. Hva vil skje med omfanget av spekulative veddemål etter en eventuell utskillelse? Vil den nye institusjonen bli mektigere og legge press på oppdragsgiver for å få større spillerom til spekulative veddemål?, spør førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Han ser lite mening i å «ta sjansen på å endre noe som fungerer såpass bra», og anbefaler heller to styrer i Norges Bank.

Finansprofessor Karin S. Thorburn ved Institutt for finans og Centre for Corporate Finance mener på sin side at det er flere gode grunner til å flytte forvaltningen av fondet til et særlovselskap.

– Oljefondet har nå vokst seg så stort at det tar hovedstyrets oppmerksomhet vekk fra de oppgaver en sentralbank bør fokusere på. Flyttingen innebærer at Finansdepartementet kan velge et styre for særlovselskapet som både har kompetanse og tid til å utøve god kontroll med forvaltningen, mener hun.