ØRs Forventningsindikator: Optimismen stiger

Økonomisk Rapports rykende ferske forventningsindikator fastslår at optimismen stiger til nye høyder.

Trendmåleren, som vi lager sammen med TNS Gallup og Sparebankforeningen, gjorde et byks fra 19,5 til 29,3 fra november til februar. På samme tidspunkt i fjor lå indikatoren på -2. Også en trend- og sesongjustert indikator viser et sprang oppover. Tallene kommer vi frem til ved å ta andelen som tror på bedre tider og trekke fra andelen som tror økonomien blir verre. Det er altså langt flere optimister enn tidligere. Folks tiltro må være en oppmuntring for statsminister Kjell Magne Bondevik som opplever tøffe tider på meningsmålingene for tiden. Sentralbanksjef Svein Gjedrem kan også koste på seg et smil etter å ha fått mye kritikk for den linjen Norges Bank har fulgt. Men pussig nok er det økende tiltro til landets økonomi som sender trendindikatoren videre oppover. Forventningene til egen økonomi er uendret eller svakt synkende siden august.

- Vi må tilbake til første kvartal 1998 for å finne så mye optimisme, men det samsvarer med det vi registrerer rundt oss. De økonomiske parameterne er positive, norsk økonomi er i vekst, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.

MYE HAR SKJEDD

Han minner om at mye har skjedd det siste året. For ett år siden var kronen for sterk, renten høy, arbeidsledigheten stigende, børsen depressiv og næringslivets ledere klagde over at bedriftene led under dårlige rammevilkår. Nå er kronen mye svakere og renten lav. Arbeidsledigheten synker og børsen har doblet seg. Hyttnes mener at endringen i psykologien er viktig fordi folks forventninger vil bestemme den videre økonomiske utviklingen, men han er ikke redd for at vi får en bobleøkonomi.

- Julehandelen viste at folks handlelyst ikke har gått av skaftet, og Forventningsindikatoren viser at flere ønsker å nedbetale lån, sier han. Men han tilføyer at det ikke er naturlig at myndighetene gir økonomien ytterligere stimulanse i form av flere rentereduksjoner eller mer innenlandsk bruk av oljepenger. Konsumet er høyt nok.

- Så lenge den lave prisstigningen skyldes billige importerte varer oppfatter vi ikke den som noe problem, sier Hyttnes.

Sparebankforeningens leder er moderat optimistisk på vegne av økonomien.

- Ikke glem at renten er lav fordi myndighetene ser behov for å stimulere økonomien. Evnen til å skape verdier og arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter viser ingen stor bedring, og næringslivets investeringer er beskjedne. Jeg er derfor ikke spesielt positiv til den langsiktige, økonomiske utviklingen, sier han.

FOR VARMT

Sjeføkonom Tor Steig i NHO fastslår at offentlig og privat forbruk er driverne i økonomien for tiden. Han mener det går for varmt for seg i denne del av økonomien, som er kraftig stimulert av oljepenger (offentlig forbruk) og lav rente (privat forbruk). Sjeføkonomen minner om at landets politiske ledelse har fastsatt en regel for bruk av oljepenger som skal være generasjonsbalansert, slik at vi ikke tar alt fra etterkommerne våre. Ut fra det generasjonsregnskap som er satt opp, ligger vi allerede på år 2009 når det gjelder bruk av oljepengene. Økonomisk utvikling tar tid, og Steig mener at vi først i 2005 eller 2006 vil kikke ut av vinduet og med egne øyne konstatere at farten er for høy. Han minner om hva som skjedde etter speeden på midten av 90-tallet. Bakrusen slo kraftig tilbake i 1998, da vi fikk en kostnadsvekst som var dobbelt så høy som hos konkurrentlandene.

Steig mener at den lave renten favoriserer bedrifter som selger dyrere forbruksvarer, som brunevarer, båter, biler og oppussing av boliger. Dette passer med trendindikatoren, som viser at et stort flertall av norske borgere mener tiden er inne for større anskaffelser, (men de har likevel ikke selv planer om å gjøre slik anskaffelser i større omfang).

Storebrand offentliggjorde nylig en undersøkelse gjennom Newswire som viser at boliglånene øker. 25 prosent av befolkningen har boliglån på over en million kroner, mens bare 16 prosent var oppe på dette nivået for to år siden. 41 prosent av dem som leier leilighet i dag har planer om å kjøpe egen bolig. For ett år siden var andelen 36. Vår Forventingsindikator signaliserer ikke opphetet tilstand på dette området. Fem prosent sier de kan tenke seg å kjøpe hus. Det ligger omtrent på gjennomsnittet for de siste 10 år. Andelen som kan tenke seg å kjøpe fritidsbåt er på et lavmål. Det er reiselyst som får pengene til å brenne i lommen hvis man får noe til overs, men her skal vi huske at februarmålingen alltid er høy for dette formålet. Når solen er kommet så høyt på himmelen at man kan dra fra jobb i dagslys, øker Olas og Karis reiselyst.

NYE TIDER

Tor Steig deler langt på vei samme syn som Hyttnes om at renten ikke bør settes mer ned.

- Norges Bank må ikke sette ned renten hver gang, men de behøver heller ikke si at de lukker døren for rentenedsettelse. Det er nemlig det de signaliserer markedet reagerer på, sier han, og tilføyer at han ikke vil ha rentereduksjon på Norges Banks møte i mars (se også Norge i tall, side 94).

Steig poengterer at det er Norges Banks ambisjoner om å styre inflasjonen som gir oss lavere rente enn vi ellers ville ha hatt.

- Det er en myte å tro at Norge kan ha selvråderett over rentenivået og kronekursen, sier Steig.

Han mener at globaliseringen har passert en grense som ikke lenger gjør dette mulig.

- Bedriftsledernes lojalitet til Norge er betydelig redusert. Det må vi bare innse, sier Steig, som mener det er slutt på at bedriftene investerer i Norge bare fordi de er norske.

NHOs sjeføkonom mener at folk flest ikke er klar over hvor utbredt utflaggingsdiskusjonene var i styrerommene rundt omkring da kronekursen var nede i 7,20 for en Euro. På Vestlandet vurderte 67 prosent av verkstedbedriftene å flagge ut eller outsource deler av virksomheten til utlandet.

- Norske bedrifters rotløshet i den nasjonale forankringen er noe helt nytt. Gjedrem har ikke frihet til å gjøre som han vil. Det har de siste par år lært oss, sier Steig.

Det er antakelig umulig å få alle økonomiske parametere til å tilfredsstille alle hensyn. Dagens rentenivå er ifølge Steigs vurdering for lav av innenlandske grunner, men bra for valutakursutviklingen og dermed for konkurranseutsatte bedrifter. Børsen har doblet seg det siste året og boligprisene stiger. Begge deler er resultat av at folk er positive til økonomien i tiden fremover. Det henger igjen sammen med blant annet lav rente, som gjør det billigere å låne til bolig, mens det er svært lite lønnsomt å ha penger i banken. Kapitalen flyter derfor over til aksjemarkedet, og når etterspørselen etter aksjer øker, stiger prisen på aksjene. Men Steig er, som Hyttnes, ikke redd for å få en boble som sprekker.

- Boligprisene kunne vært høyere vurdert ut fra hva folk klarer å betjene av boliglån med dagens rentenivå, og folk bruker ikke opp hele kjøpekraftsforbedringen sin. Sparingen i husholdningene er god, og det er det som er viktig. Så ut fra en slik betraktning har vi fremdeles ingen boble når det gjelder boligpriser. Når det gjelder børsen, så må vi ikke glemme at den har steget fra et lavt nivå, der man kunne kjøpe bedrifter for mindre enn substansen i bedriften var verd, sier Steig, som ikke er redd for børsfall, selv om det sikkert vil komme noen korreksjoner under veis.

Steig mener at Oslo Børs’ «all time high» var lavere enn andre børsers historiske topper fordi fall i oljeprisen dempet veksten på Oslo Børs. NHOs sjeføkonom er heller ikke redd for at børsen skal sprekke når renten en gang i fremtiden stiger igjen.

- Da må renten stige svært mye, og det tror jeg ikke den kommer til å gjøre, sier han.

KRONEKURSEN

Tor Steig har ingen innvendinger mot at kronekursen mot euro for tiden ligger rundt 8,80-tallet. Det betyr at de som konkurrerer med EU-bedrifter har det bedre enn før. Norske bedrifter får 8,80 kroner for hver euro de selger for til EU. Samtidig blir det dyrere å importere varer fra EU, og det beskytter bedrifter som konkurrerer med europeiske importvarer. Den relativt svake kronen i forhold til euro blir imidlertid delvis oppveiet av at forholdet til dollar har gått motsatt vei, og mange norske bedrifter får sin betaling i dollar. Det gjelder blant annet oljeselskapene og Norske Skog.

Steig regner med at dagens kronekurs vil øke inflasjonen i Norge fordi det blir dyrere å importere.

- Om ett år vil vi se at 12 måneders konsumprisindeksen er over to prosent, sier han.

Import fra Kina reduserer en prisstigning fordi varene derfra er så billige, og Kina tar megajafs av det norske markedet for forbruksvarer.

INVESTERINGENE

Det er ikke bare folks flests forventninger til fremtiden som stiger, også bedriftslederne er blitt mer optimistiske, så hvorfor stiger ikke investeringene?

- De ser optimistisk på markedsmulighetene, men er fremdeles ikke blitt så optimistiske at de begynner å investere mer. Husk at bedriftene fremdeles har mye ledig kapasitet. Hvis konkurranseevnen bedres slik dagens valutaforhold tilsier, vil investeringene komme, sier Steig, som minner om at resultatene fra fjerde kvartal i fjor viser at resultatene forbedrer seg i næringslivet. Bedriftene har fått frigjort kapital til investeringer. Men så er spørsmålet om de vil investere pengene i Norge eller utlandet. Steig mener det er viktig at kronekursen nå ligger fast, slik at bedriftslederne får tillit til norske rammebetingelser.

Arne Hyttnes i Sparebankforeningen mener at mangel på stabile rammebetingelser er ett av to hovedproblemer vi sliter med.

- Først ble kronekursen kjørt kraftig opp, så kraftig ned. Nå spør mange bedriftsledere seg om den ikke kan bli kjørt kraftig opp igjen. Mange er usikre på rammebetingelsene, og det er alfa og omega at de holdes stabile, sier han.

Det andre store problemet er etter Hyttnes’ mening at norsk kostnadsnivå er for høyt. Hyttnes poengterer at store deler av norsk næringsliv ikke er spesielt avansert. Det er fortsatt råvareorientert og forsker lite. Da er det vanskelig å ta ut fortjenestemarginer. Svært mange bedrifter konkurrerer på pris, og ikke på kompetanse.

LØNNSOPPGJØRET

- Vi har bedret næringslivets betingelser gjennom svekkelse av kronekursen. Dette må følges opp med svært forsiktig kostnadsutvikling. Lønnsoppgjøret må bli svært moderat, så nær null som mulig, sier Hyttnes.

Sparebankforeningens sjef mener at det ikke er plass til en dyr pensjonsordning.

I NHO bygger spenningen seg opp foran vårens lønnsoppgjør, som sjeføkonom Steig mener er den viktigste økonomiske begivenheten de kommende måneder. Steig er tilbakeholden med utsagn om oppgjøret. Han nøyer seg med å si at vi har en gylden sjanse til å forbedre konkurransesituasjonen, men hvor store tillegg vi tåler, vil han ikke mene noe om. LO har signalisert at de vil prioritere pensjonsordning for alle fremfor lønnstillegg. Steigs eneste kommentar til dette er at det er vanskelig å vurdere langsiktige konsekvenser av slike endringer

- Sporene fra AFP (red.anm.: Avtalefestet Pensjon) skremmer, sier han.

De yngste (aldersgruppen 15 - 29 år) har gjennom flere år vært den mest optimistiske gruppen, men dagens undersøkelse stadfester en utvikling som startet i sommer. De er flest optimister blant de middelaldrede. Bredest smiles det i aldersgruppen 30 - 44 år, men også de mellom 45 og 59 ser lysere på de økonomiske utsiktene enn den yngste aldersgruppen. Det gjenstår å se om denne holdningen reflekterer endringer i arbeidslivet, der det har vært en tendens til å favorisere yngre fremfor eldre medarbeidere.