Siden sist

Djupedal på jobbjakt

Tidligere kunnskapsminister og nestleder i SV, Øystein Djupedal, finner stadig nye begrunnelser for hvorfor han har forlatt SV til fordel for Ap. Han røper nå at han har stemt Ap både i 2011 og 2013. Så kom ikke her å si at han har fattet en overilet beslutning. I VG kaller han det en «kontrollert skilsmisse». For noen kom nyheten om at han ville skifte parti som en bombe.

Neste år er ikke Djupedal lenger fylkesmann. Spørsmålet er, hva er han da? Det er ikke lenger slik i Ap at alle som stiller seg til disposisjon for partiet, får en passende jobb. Og de som får det, får det gjerne for lang og tro tjeneste. Djupedal har ikke begynt å tjene partiet ennå, for han er jo fylkesmann ennå en tid. Det er en jobb han kan tenke seg, det er å bli kulturminister med Jonas Gahr Støre som statsminister. Det spørs om ikke Støre har nok av folk som stiller seg til disposisjon, og som er kloke nok til ikke å si det offentlig. Norge er ikke USA. Den som sikler for voldsomt etter en post, har alt spolert sine muligheter.

La flyet stå

Ingen situasjon er så ille at mediene ikke kan få et godt og passende råd ut av den. I forbindelse med at en hel besetning i et AirBaltic fly ble tatt med altfor høy promille, konkluderer Aftenposten: «La flyet stå når du har promille». Nå er det ikke alle som har et fly til disposisjon. Det kan en være glad for, for da er det en del ting mindre her i livet å passe på.

Avisen fortsetter med å fortelle at styrmannen sier rett ut at han var glad for å ha blitt stanset. Hadde de fått flyet opp i luften kunne «i så fall 109 passasjerer til Kreta ha vært i livsfare. Alle hadde promille over 0,2».

At alle passasjerene også skulle være påseglet med i alle fall 0,2, er det visst bare Aftenposten som har fått med seg. Dette kunne ha blitt litt av en heisatur om ikke besetningen hadde blitt stoppet.

Hegnars menn

Trygve Hegnar har rimelig god greie både på båter og biler, faktisk også på kvinner, og særdeles når det gjelder kvinners forhold til båter og biler. Men hvem eier båtene? Han har ikke forsket på det, og ikke kan han se det fra kontoret heller, men han tipper at 80-90 prosent av båtene er eid av menn. Det er like mange kvinner som menn som har sertifikat. Ikke noe galt i det, men det Hegnar har lagt merke til, er «at det som oftest (la oss si 90 prosent) er mannen som kjører. Mannen kan dette så utrolig bra», skriver han. Det er jo det som er problemet, ikke får kvinnene sitte ved rattet og ikke får de styring over roret. De slipper ikke til. Mannen gjør det så utrolig bra, som han sier. Det er nesten som om mannen er skapt til å ta styringen.