Venstre og KrF fortsatt skeptiske til kemnerreform

Reformen innebærer effektivisering av flere hundre årsverk, og er ventet å gi innsparinger på over 300 millioner årlig, allerede fra 2016, ifølge regjeringen.

– Styrkingen av kontorer regionalt vil gi gode og effektive enheter over hele landet. Større og bedre fagmiljøer vil styrke kampen mot svart økonomi, gi bedre rettssikkerhet og føre til at oppgavene løses mer effektivt. Det blir enklere å ivareta likebehandling av skattyterne og bekjempe svart økonomi dersom oppgaven ikke følger kommunegrensene, sier finansminister Siv Jensen.

I dag er det 288 kommunale skatteoppkreverkontor. Regjeringen ønsker flere og større regionale kontorer enn de 27 Skattedirektoratet opprinnelig gikk inn for.

– Vi vil opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplassene, sier Jensen som under pressekonferanen viste til de mange høringssvarene som kom inn under høringsrunden i vinter. Blant annet mente NAV at forslaget ville være med på å øke rettsikkerheten til skatteyterne, og at det for NAV sin del ville gi enklere samhandling når en bare trengte å forholde seg til en virksomhet.

Duket for hestehandler

Venstre og KrF sa i høst nei til reformen, og KrF sier tirsdag at dette blir en viktig sak i forbindelse forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre Terje Breivik sier til Dagens Perspektiv at også Venstre fortsatt er skeptiske til statliggjøring av kemneren.

Skepsisen er knyttet til kommunene som ved flere anledninger har motsatt seg regjeringens planer. Og kommunene er en tøff motstander i denne saken. De har vanskelig for å forstå at de fratas en kommunal oppgave i forkant av kommunereformen - som nettopp har til hensikt å gi dem flere oppgaver. Dessuten er skatteinnkrevingen på kommunal hånd allerede svært effektiv. Noen vil sågar hevde at det ligger en risiko for mindre effektiv skatteinnkreving når den flyttes.

Professor ved Oxford, Christopher Hood, kastet skygge over Siv Jensens skattereform da han gjestet Norge i januar. Han er ekspert på offentlig styring og har særlig studert hvordan det gikk da Storbritannia statliggjorde skatteinnkrevingen for ti år siden.

– Det fulgte med lovnader om store innsparinger, men det har fortsatt ikke blitt materialisert, sier Hood.

I tiår har man snakket om hva automatisering og IT kan gjøre for skatteinnkreving, men fortsett ligger de relative kostnadene i Storbritannia på om lag det samme som for 40 år siden, fortsatte han. Det vil si at innkrevingen har blitt mye dyrere, men samtidig har man også fått inn veldig mye mer skatt. I sum koster britisk innkreving i dag rundt en prosent av alt som kreves inn. Det er lavere enn i 1990, men omtrent på nivå med 70-tallet.

Ifølge OECDs siste gjennomgang fra 2013 ligger kostnadene i Danmark på 0,75 prosent, og i Sverige på 0,5 prosent – som er blant de laveste av alle OECD-landene. Men heller ikke i Skandinavia har man lavere kostnader knyttet til skatteinnkreving enn man hadde for ti år siden, viser OECD-tallene.

Ifølge den danske Riksrevisjonen økte skatterestansene i Danmark fra 50,1 milliarder i 2006 til 81.8 milliarder i 2012. Det skjedde etter at innkrevingen ble lagt under staten i 2005. Ifølge Riksrevisionen skyldes utviklingen massive problemer i utviklingen av IT-systemer, utfordringer i planlegging av ny organisasjonsstruktur samt mangel på folk. I omleggingsiveren ble det rett og slett overført for få medarbeidere fra kommunene til staten.

Det trenger selvsagt ikke bli slik i Norge. Mange aktører i næringslivet tror ikke det. Spørsmålet er om KrF og Venstre er villige til å bruke kemneren til å forhandle om det reviderte statsbudsjettet.